Conradine Dunker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Conradine Dunker. Tegning av sønnen Bernhard Dunker.

Conradine Birgitte Dunker (født Hansteen 25. august 1780 i Christiania, død 1866 samme sted) var en toneangivende kulturarbeider i sin generasjon, og kjent for sine memoarer, som ble utgitt i bokform og mye lest.

Hun var datter av konsumptionsdirektør Johannes Mathias Hansteen og Anne Cathrine (født Treschow), og søster av vitenskapsmannen Christopher Hansteen. Hun ble gift to ganger, første gang bortgiftet med kaptein Ulrik Aamodt (1758–1806) som hun fikk en datter med, Elisabeth «Lisette» Aamodt. Hennes andre ektemake var bergassessor Wilhelm Dunker (1755–1844), som hun fikk fire barn med, Jacobine Dunker (1808–1857), pedagogen Vilhelmine Ullmann, juristen Bernhard Dunker og Gustav Dunker (1826–1892).

Se Hansteen (slekt) og slekten Ullmann

Paret bodde i Tyskland 1807–1810 før de flyttet til Christiania og startet gruveforretning, losji og pikeskole. I hovedstaden var hun engasjert i kulturliv, spesielt innen teatermiljøet, som skuespillerinne. I 1831 flyttet de til Trondheim. Etter ektemannens død i 1844 bodde hun med datteren Jacobine og drev pikeskole. Ved datterens død i 1857 flyttet Conradine Dunker tilbake til Christiania og ble blant annet leder for Det Dramatiske Selskab.

Hun skal ha vært modell for en av personene i Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill Leonarda fra 1879 (posthumt). Hennes memoarer fra Christiania og Trondheim skrev hun selv, i brevs form: Gamle dage; Erindringer og tidsbilleder, først utgitt 1871 og trykt i nye opplag 1877, 1909 og 1985.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]