Karin Maria Bruzelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karin Maria Bruzelius
Karin Maria Bruzelius
Karin Bruzelius foreleser om menneskerettighetenes stilling i norsk rett
Født 19. februar 1941 (73 år)
Lund
Departementsråd i Samferdselsdepartementet
1989–1997
Etterfølger Per Sanderud
Høyesterettsdommer
1997–2011
Leder for Norsk Kvinnesaksforening
1978–1984
Forgjenger Kari Skjønsberg
Etterfølger Sigrun Hoel

Karin Maria Bruzelius (født 19. februar 1941 i Lund i Sverige) er en svenskfødt norsk jurist og pensjonert høyesterettsdommer i Norges Høyesterett, utnevnt i 1997. Hun var departementsråd for Samferdselsdepartementet 1989–1997, og var den første kvinnelige departementsråd i Norge. Bruzelius har også vært leder for Petroleumsprisrådet og medlem av Den faste voldgiftsdomstolen, og har vært leder for Norsk Kvinnesaksforening. Bruzelius fikk i 2011 avskjed i nåde som høyesterettsdommer og er i dag tilknyttet Nordisk institutt for sjørett.[1] Hun ble i 2011 også utnevnt til varamedlem av Arbeidsretten.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hun er jur. kand. fra Lunds universitet (1964) og Master of Laws (1969). Hun var tingsnotarie ved rådhusrätten i Göteborg i 1964, og arbeidet i Justisdepartementet i Norge fra 1965 til 1982 som byråsjef, underdirektør og ekspedisjonssjef. Hun var advokat i Sjøassurandørenes Centralforening 1982–1987, ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet 1987–1988 og departementsråd i Samferdselsdepartementet 1989–1997.

Hun tiltrådte som høyesterettsdommer i Norges Høyesterett 6. oktober 1997. Bruzelius ble i statsråd 7. januar 2011 etter søknad gitt avskjed i nåde fra og med 1. mars samme år.[2]

Bruzelius var leder for Norsk Kvinnesaksforening 1978-1984. Hun ble innvalgt i styret igjen i 2010[3] og ble i 2014 valgt til 1. nestleder. Hun har også vært styremedlem i International Alliance of Women.

Hun var leder for Petroleumsprisrådet fra 1987 til 2004 og medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag fra 2004 til 2010. Hun er medlem av redaksjonsrådet i Nordic Journal of International Law og bidragsyter til Norsk Lovkommentar, Norges Lover og Knophs oversikt over Norges rett. Hun har også vært medlem av Komitéen til bevarelse av Polarskipet Fram og styremedlem i Tim Greves symposium.

Hun er samboer med jusprofessor Inge Lorange Backer, som er tidligere ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet, dette medførte at hun som høyesterettsdommer ofte var inhabil i saker hvor staten var part.[4]

Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne Bruzelius, Magnus Matningsdal og Eilert Stang Lund i 2006. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjennopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomiteen på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for riksrett i etterkant av justismordet.[5] Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komiteen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/karinmbr/
  2. ^ Offisielt fra statsråd 7. januar 2011, regjeringen.no. Besøkt 23. januar 2011.
  3. ^ http://kvinnesak.no/nkfcore/wp-content/uploads/2009/12/Nr-1Kvinnesaksnytt-2010.pdf
  4. ^ Klassekampen: Er gift med staten
  5. ^ Aftenposten.no: Stortinget må vurdere riksrett
  6. ^ NRK.no: Skuffa over Moen-avgjersle