Noregs mållag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Noregs Mållag ble stiftet i på et stevne 4. februar - 5. februar 1906 i Kristiania (som «Norigs Maallag») for å fremme landsmål/nynorsk. Dagens navn er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig. Dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre der forslaget fikk flertall.

Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag og Stortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels fleirtal. Selv om målsak tradisjonelt var en Venstresak, stemte 13 av 31 Høyre-representanter i Odelstinget for forslaget.

I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet.»

I etterkrigstiden har en tonet ned tanken om at nynorsk skulle være det eneste skriftspråket i landet, og markerte seg mer i kampen for dialektbruk. Fra denne tiden kommer slagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk».

Organisasjonen utgir medlemsbladet Norsk Tidend, og deler ut Nynorsk litteraturpris og Nynorsk barnelitteraturpris. Noregs Mållag har ca. 12 000 medlemmer.

Innhold

[rediger] Formenn og ledere

I 1982 ble «formann» endret til «leiar». Ettersom leder velges på alle ordinære landsmøter er perioden på ett år.

[rediger] Hedersmedlemmer

  • Berge Furre, Oslo (2006)
  • Marie Lovise Widnes, Hareid (2006)
  • Audun Heskestad, Rælingen (2006)
  • Bjørnar Østgård, Tromsø (2005)
  • Torolv Hesthamar, Ullensvang (2000)
  • Olga Meyer, Oslo (2000)
  • Magne Rommetveit, Nesodden (1998)
  • Einfrid Perstølen, Asker (1992)

[rediger] Litteratur

  • «Målreising i 75 år». Noregs Mållag 1906-1981 (Oslo 1981, 556 sider)
  • «Kjell Venås: Mål og med». Noregs Mållag i 1980-åra (Oslo 1991, 189 sider)

[rediger] Eksterne leker

Personlige verktøy