Portal:Internett/Utvalgt artikkel/Arkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv over utvalgte artikler i internettportalen

Portal:Internett/Utvalgt

2010[rediger kilde]

April[rediger kilde]

Apple Inc.

Apple Inc. (fra 1976 til 2007 Apple Computer Inc.) er en av verdens største produsenter av datamaskiner, MP3-spillere og programvare. Selskapet er mest kjent for sine Macintosh-maskiner, men har også produsert skrivere, skjermer, scannere, MP3-spillere, iPhone og annen forbrukerelektronikk. De holder til i Cupertino i California, USA. Administrerende direktør (CEO) er Steve Jobs.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Januar[rediger kilde]

World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengeling over Internett.

Alle disse typene informasjon betegnes som ressurser, som refereres til ved hjelp av uniforme ressursidentifikatorer eller URI; dette gjør at en kan la ressurser refereree til hverandre på en enkel måte - noe som utgjør basis for all den indeksering, søking og kryssreferering som gjør "veven" til en dekkende betegnelse.

Det har vært forsøkt lansert flere norske betegnelser på World Wide Web, som for eksempel «verdensveven», men i dagligtale betegnes den bare som «nettet», noe som øker begrepsforvirringen mellom Internett og World Wide Web; WWW er bare en av de mange tjenestene som kan tilbys over Internett. Å bruke disse tjenestene på en fornuftig måte krever digital dannelse, noe som blir en viktig utfordring for et samfunn å skaffe til veie for sine innbyggere etter hvert som nettet i økende grad preger dagliglivet i samfunnet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

2009[rediger kilde]

Desember[rediger kilde]

C er et høynivå programmeringsspråk. Med dette språket er det mulig å uttrykke seg svært maskinnært til høynivåspråk å være. Til forskjell fra lavnivåspråkene kan C-kode kompileres for de fleste maskiner. Siden en både kan uttrykke seg maskinnært og samtidig enkelt flytte programmer mellom ulike maskiner, kan en si at C inntar et mellomnivå mellom høynivåspråk og lavnivåspråk, som er årsaken til at C av og til kalles et portabelt assemblyspråk.

Språket ble utviklet på begynnelsen av 1970-tallet av Dennis Ritchie i forbindelse med implementasjonen av Unix, og er så anvendelig at det brukes til de fleste oppgaver. Mange andre språk har en syntaks som ligner på C, slik som Perl og Java, men oppbyggingen av disse språkene er annerledes. Direkte etterfølgere av C er Objective-C og C++.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

November[rediger kilde]

BitTorrent (av «torrent» – strid strøm, storm) er et p2p-system for å distribuere filer i et nettverk. Opprinnelig ble BitTorrent skrevet i Python av utvikleren Bram Cohen. Programmet ble gitt ut med MIT-lisens i 2002.

BitTorrent ble kjent ved å gjøre det mulig for mange brukere å laste ned samme filer uten at det går tregere for andre. Dette oppnåes ved å tvinge alle som laster ned til å også laste opp deler av fila de har med andre som laster ned, så hvert medlem i en «sverm» bidrar til distribusjonen av innholdet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Oktober[rediger kilde]

En filtjener
En filtjener

En tjener, også kalt en server eller sørver, er en programvare som tilbyr («serverer») en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Begrepet tjener/server er også ofte brukt om maskinvaren som programmet (eller programmene) kjøres fra. For eksempel kan en og samme datamaskin tilby flere tjenester samtidig, så fremt maskinen har kapasitet til å utføre alle oppgavene. Serverprogramvaren styres som regel ut fra konfigurasjonsfiler, som kan -- avhengig av lisensen -- modifiseres av brukeren av programvaren.

Maskinen du fikk denne teksten fra er et eksempel på en tjener; i dette tilfellet en vevtjener. Klienten (nettleseren din) koblet seg opp til port 80 på tjeneren no.wikipedia.org og etterspurte på dine vegne denne siden. Tjeneren sendte så data til nettleseren, som igjen tolke dataene og presenterte design og innhold.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

September[rediger kilde]

Domain Name System (DNS) er navnetjenerstandarden spesifisert i TCP/IP-protokollsuiten.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

August[rediger kilde]

KDE på nynorsk med Konqueror
KDE på nynorsk med Konqueror
Konqueror er primært KDE sin filbehandler og nettleser, men i tillegg fungerer den som en dokumentfremviser, utviklet som en del av KDE skrivebordsmiljøet av frivillige, og kjører på de fleste unix-lignende operativsystemer. I likhet med resten av «kdebase»-pakken, er Konqueror linsensiert under GNU General Public License (GPL).

Selve navnet Konqueror kommer av en navnelek av andre nettlesere: først kommer Navigator (navigatør), så Explorer (utforsker), og deretter Konqueror (erobrer). At programmet starter med K kommer av vanen i å døpe KDE programmer slik.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juli[rediger kilde]

En blogg (av engelsk blog, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»), på norsk også vevlogg, er en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Innleggene dateres som oftest i omvendt kronologisk rekkefølge, der det siste innlegget automatisk legges øverst på bloggens forside. Forsiden inneholder et bestemt antall poster, og de overskytende postene legges automatisk i et arkiv.

Noen weblogger er rene dagbøker for bloggskribenten. Andre kan være vinklet mot et bestemt tema, en profesjon eller en blogg kan ha et kunstnerisk uttrykk. Blogger gjør også ofte utstrakt bruk av pekere til andre nettsteder og ikke minst til andre weblogger.

Navnet er et teleskopord og er originalt Web-logg.

De fleste blogger publiseres med egne bloggverktøy, som er vevpubliseringsverktøy spesiallaget for denne publiseringsformen. Noen er kombinerte publiseringsverktøy og vertstjenester, andre krever at du selv installerer programvaren på egen serverplass. Mange blogger tilbyr også oppdatering via mobiltelefon, noen av disse tjenestene er gebyrbelagte, mens andre har tatt i bruk epost-til-blogg teknologi.

Mange weblogger tar opp teknologispørsmål, men det finnes både strikkeblogger, forfatterblogger, matblogger, jussblogger og politiske blogger. I etterkant av 11. september 2001 vokste warblogs fram som en egen bloggsjanger i USA, som også har fått eksponenter i andre land, inkludert Norge. Blogger gjorde seg også markerte i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2004, der det etter hvert dukket opp egne weblogger for alle kandidatene, om enn sjelden skrevet av kandidaten selv.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juni[rediger kilde]

Windows Internet Explorer (tidligere Microsoft Internet Explorer forkortet MSIE eller Microsoft Internet Utforsker), vanligvis forkortet IE er en serie grafiske nettlesere utviklet av Microsoft som har fulgt med alle versjoner av Microsoft Windows siden 1995. Det finnes også eldre versjoner for Mac OS og UNIX.

Den siste utgaven er versjon 8.0 som er tilgjengelig som en oppdatering til Windows XP med Service Pack 2, og Windows Server 2003 med Service Pack 1, og er forhåndsinstallert med Windows 7. Tidligere versjoner av Internet Explorer før 6.0SP2 er også tilgjengelig som en frittstående nedlasting for noen versjoner av Windows før Windows XP. En OEM versjon kalt Internet Explorer for Windows CE (IE CE) er også tilgjengelig for Windows CE-baserte plattformer og er i øyeblikket basert på IE6. En annen Windows CE / Windows Mobile nettleser kjent som Pocket Internet Explorer er fra en annen kodebase selv om navnene er til å misforstås.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mai[rediger kilde]

Webfarger, også kalt HTML-farger eller heksadesimalfarger, er koder som benyttes til design av nettsider og som nettleseren konverterer til RGB-verdier. Hovedsakelig er dette sekssifrede heksadesimaler.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

April[rediger kilde]

En database er samling av data, begrepet er vanligvis knyttet til elektroniske datasystemer. Et databasesystem skal kunne behandle store mengder data effektivt, motsetningsfritt og sikkert. Databasesystemet skal sikre at endringer og tilføyelser ikke fører til motsetninger eller feil, og skal kunne levere riktig informasjon effektivt til brukere og programvare.

Et databasesystem har to deler - databasehåndteringssystemet (DBMS) som er programvaren som administrerer systemet, og selve databasen, som er de data som håndteres av systemet. DBMSen organiserer dataene og styrer all lesing og skriving til databasen. For å kommunisere med DBMSen brukes et spørrespråk.

Det finnes ulike sorter databasesystemer. Metoden man bruker for å organisere data kalles en datamodell. Den vanligste formen for databasesystem er basert på relasjonsmodellen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mars[rediger kilde]

Et domenenavn er en unik hierarkisk oppbygget navnestreng som benyttes til adressering på Internett.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Februar[rediger kilde]

En åpen logo som har blitt lansert for å representere RSS feeds på nettsider
En åpen logo som har blitt lansert for å representere RSS feeds på nettsider
RSS (forkortelse for Rich Site Summary («sammendrag av nettinnhold»), Really Simple Syndication («enkel syndikering» eller RDF Site Summary («sammendrag fra RDF-sider»), også kalt «levende bokmerker», er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra internett fortløpende og automatisk. RSS er en XML-dialekt basert på RDF (Resource Description Framework) som brukes for å videreformidle utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig (ofte en weblogg).

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Januar[rediger kilde]

Php
Tilblivelse1995; 29 år siden (1995)
ParadigmeObjektorientert
Filendelse(r).php, .phps, .phtml, .php3, .php4, .php5
OSLinux, Mac OS X, Windows
LisensPHP-Lisens

PHP er et dynamisk, tolket og løst typet programmeringsspråk hovedsakelig brukt for å utvikle dynamiske nettsider. PHPs syntaks ligner C og Perl. Den vanligste implementasjonen av PHP er en fri og åpen versjon skrevet i C og distribuert av The PHP Group via php.net og SourceForge. En annen fri og åpen implementasjon, som muliggjør kompilering av PHP-kode til maskinkode, er utviklet av Roadsend Inc.

PHP distribueres under PHP-Lisensen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

2008[rediger kilde]

Desember[rediger kilde]

Skjermbilde av phpBB Olympus med prosilver-design
Skjermbilde av phpBB Olympus med prosilver-design
phpBB er et populært diskusjonsforumprogram. Det er gratis, og er basert på «åpen kildekode-prinsippet», så alle og enhver kan forandre på det, redistribuere det, og tilpasse det akkurat slik de selv ønsker. Fordi all kildekode ligger åpen og klar for forandring, har det dukket opp en rekke modifikasjoner og design som gjør at phpBB kan utvikles til omtrent hva man vil. Ikke to phpBB-forum behøver å være like, siden hver enkelt administrator selv kan bestemme hva de trenger og legge dette inn selv.

phpBB er programmert med PHP og baserer seg på at innholdet legges i en database. Derfor er dette kravene for å kunne installere phpBB: En tjener som støtter PHP, og som i tillegg har støtte for en av databasene nedenfor:

Ved siden av de mange støttede databasene, kan phpBBs beste sider oppsummeres slik:

  • PHP-koden er separert fra utseendet gjennom et malsystem. Dette gjør det lett for selv ferske brukere med kun minimal HTML-kunnskap å endre designet, samtidig som flere design kan brukes om hverandre.
  • Et av de gratisskriptene på markedet som er oversatt til flest språk. Versjon 2 er oversatt til 54 språk, og versjon 3 er hittil tilgjengelig på 35.
  • Mange brukere som tilbyr gratis hjelp, både på den offisielle engelske siden og på den norske brukerstøttesiden.
  • En stor mengde modifikasjoner tilgjengelige for gratis nedlasting, som gjør det mulig å forandre forumet akkurat som man selv ønsker, uten PHP-kunnskaper.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

November[rediger kilde]

Opera-logoen
Opera-logoen
Opera er en nettleser utviklet av det norske selskapet Opera Software ASA. Det var inntil Safari for Windows kom den eneste offisielle nettleseren for Windows, av dem som møter dagens krav til optimal tolkning av forekomster på Verdensveven, som ikke bygger på Mosaic- eller Gecko-motoren, og som heller ikke har konkurrerende nettlesere basert på sin egen motor[trenger referanse].

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Oktober[rediger kilde]

DSL står for Digital Subscriber Line, og er en samling ulike teknologier for å utnytte kobberbaserte parkabelnett til høyere båndbredder enn telefoni (PSTN)/ISDN. DSL-familien er litt uformell men dekker i alle fall ADSL, VDSL, (SDSL), SHDSL og HDSL mens IDSL er en ikke-standardisert variant som må betraktes som uekte barn i familien.

Det er viktig å ha klart for seg at alle DSL-systemer er det vi kaller Lag 1-systemer, referert til OSI-modellen for åpen kommunikasjon. Den eneste oppgaven et Lag 1-system har er å være en transport for et antall bit/s mellom to punkter, eller «access network transport» som ITU-T kaller dette når vi snakker om aksessnettet. Operatører som selger bredbåndsaksesser basert på DSL, pakker ofte systemet sammen med aktuelle tjenester; for eksempel selger Telenor produktet Internett ADSL som er internettaksess (tjeneste) levert over et ADSL aksessnettsystem. Dette gjør det ofte vanskelig å skille ut hva som egentlig er teknologi (DSL) og hva som er produkt (Internettilgang og lignende).


rediger · flytt · historikk · diskusjon

September[rediger kilde]

Et utsnitt av HTML-kode med syntaksmarkering
Et utsnitt av HTML-kode med syntaksmarkering
HyperText Markup Language (HTML, hypertekstmarkeringsspråk) er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon – angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre – og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og semantikk i et dokument. HTMLs grammatiske struktur er HTML DTD som ble skapt ved å gjøre bruk av SGML-syntaks, som er en internasjonal standard for tekstformatering (ISO 8879).

HTML ble opprinnelig definert i 1989 av Tim Berners-Lee og Robert Caillau og videreutviklet av IETF og er nå en internasjonal standard (ISO/IEC 15445:2000). Siden har HTML-spesifikasjonene blitt opprettholdt av World Wide Web Consortium (W3C).

Tidlige versjoner av HTML ble definert med løsere syntaktiske regler som gjorde læring av bruken enkel for dem som ikke var vant med publisering på verdensveven. Nettleserne foretok gjerne sine egne antakelser om hvordan koden skulle forstås og skapte bildet av nettsiden. Utviklingen har riktignok gått mer i retning av striktere språklig syntaks, men fremdeles forventes nettlesere å produsere leservennlige sider selv om HTML-koden de er skrevet i er langt fra å etterleve gjeldende standarder.

XHTML påtvinger HTML de striktere XML-reglene for å gjøre det enklere å prosessere og vedlikehold og er W3Cs etterfølger til HTML-standarden. Av den grunn ser mange på XHTML som den «nyeste versjonen» av HTML, men i virkeligheten er dette en egen, parallell standard. W3C anbefaler at man bruker enten XHTML 1.1, XHTML 1.0, eller HTML 4.01 når man lager nettsider.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

August[rediger kilde]

Safari
Nyeste versjon3.1
OperativsystemMac OS X og Windows
SjangerNettleser
Nettstedwww.apple.com/no/safari/
Last nedhttp://www.apple.com/no/safari/download/

Safari er Apples nettleser for Mac OS X. Den var tidligere kun tilgjengelig for Apple Macintosh-maskiner med OS X, men ble 11. juni 2007 også gjort tilgjengelig for Windows-brukere i en betaversjon.

Safari er bygd over en kjerne av åpen kildekode med en webside-visningsmotor som blant annet bruker KHTML- og KJS-programvare fra KDE. En del forbedringer har blitt tilbakeført til KHTML, men Apples versjon, Webkit, er i dag lite kompatibelt med KHTML. Derimot skal Webkit innarbeides i Qt 4.4.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juli[rediger kilde]

XML (Extensible Markup Language) er en W3C-anbefaling for å strukturere data eller beskrivelser av data (metadata) i elementer ved å bruke tekstkoding eller markeringskoder kalt tagger. Det er en enkel, men svært fleksibel og utbredt standard.

Opprinnelig var det tenkt brukt for ulike former for elektronisk publisering. Etter at det ble introdusert i 1998, har det fått enorm interesse, og det er også blitt et viktig format for utveksling av data på Internett og andre steder.

XML er utvidbart, hvilket betyr at det ikke finnes ett sett med elementer som alle må bruke. Man kan, hvis man ønsker det, definere sine egne elementer. Dette i motsetning til HTML og XHTML, som er «ferdige» markeringsspråk laget for et spesifikt formål, nemlig publisering av tekst m.m. på verdensveven.

XML er en forenkling av SGML, som er velegnet for å beskrive hva det skal være av datastrukturer. Et viktig formål er å forbedre utveksling av informasjon over Internett. Dokumenter basert på XML (for eksempel med formatene RDF, RSS, MathML, XSIL, XMPP og SVG) er alle beskrevet på en formell måte som gjør det mulig å validere at strukturen er korrekt og at innholdet har gitte formater.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juni[rediger kilde]

Mambo (også kalt Mambo Open Source eller MOS) er et publiseringsverktøy (engelsk: Content Management System, CMS) som er basert på åpen kildekode. Det brukes til å opprette, vedlikeholde og presentere innhold, og kjører på Apache/PHP/MySQL-plattformen.

Det er lisensiert under GNU/GPL, og er gratis å bruke og modifisere.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mai[rediger kilde]

Google er et amerikansk dataselskap som driver mange tjenester på Internett, hvorav de fleste er gratis. Den mest kjente er nok søketjenesten deres, Google Søk. Navnet Google kommer fra det matematiske begrepet googol; et entall med hundre nuller bak, eller .

rediger · flytt · historikk · diskusjon

April[rediger kilde]

Wikipedias flerspråklig portal, hvor man kan se en oversikt over de største språkutgavene.
Wikipedias flerspråklig portal, hvor man kan se en oversikt over de største språkutgavene.
Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi. Wikipedia er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet; ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet «wiki» (rask, hurtig) og det greske ordet «encyklopedi». Wikipedia blir utgitt av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, basert i Florida i USA.

Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. Wikipedia har i november 2007 over ni millioner artikler på over 200 språk – 2 millioner av disse i den engelskspråklige utgaven. Det finnes to utgaver på norsk, én på bokmål/riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har like i underkant av 630 000 artikler, mens nynorskutgaven har over 160 000 artikler. Den nest største utgaven er den tyskspråklige utgaven, som også har blitt utgitt på DVD. Ifølge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besøkte nettsider.

Wikipedias misjon har blitt beskrevet av grunnlegger Jimmy Wales som «å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på sitt eget språk». Encyklopedien er blitt et av de mest brukte referanseverkene på internett, blant studenter og i enkelte aviser.

Den norske versjonen av Wikipedia ble grunnlagt 26. november 2001. Den nynorske utgaven ble opprettet 31. juli 2004. Som følge av en avstemning i 2005 ble det besluttet at den opprinnelige fellesnorske utgaven kun skal redigeres på bokmål eller riksmål.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mars[rediger kilde]

Nettlesere
Nettlesere
En nettleser (engelsk web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer vanligvis på den delen av internett som kalles Verdensveven (WWW -- World Wide Web).

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Februar[rediger kilde]

Internett er et verdensomspennende datanettverk. Nettet har omfattende anvendelser og er et viktig hjelpemiddel for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel, og forvaltning. Fra det ble alminnelig kjent omkring 1994 har nettet hatt økende trafikk og utbredelse. Stadig flere anvendelser kommer til ved bruk og behandling av informasjon.

Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd. Forskjellige handlinger kan også utføres via nettet. Eksempler er overføring av pengebeløp, fjernstyring av tekniske innretninger, observasjon og rapportering av tilstander, osv.


rediger · flytt · historikk · diskusjon