ISDN

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

ISDN er kortform for Integrated Services Digital Network (tjenesteintegrert digitalt nett).

ISDN-konseptet[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere varianter, men den vanlige kalles ISDN-grunntilknytning (Basic Access), eller 2B+D og består av to B-kanaler hver med 64 kbit/s for brukerdata og én D-kanal med 16 kbit/s for signalering, brukermeldinger og datakommunikasjon.

Et ISDN GT transmisjonssystem har en bitrate på 144 kbit/s.

B-kanalene kan brukes til telefonsamtaler eller ulike former for datakommunikasjon, telefaks eller bildetelefon, og de kan buntes sammen (bundles) for å doble kapasiteten til 128 kbit/s.

En vanlig feil er å bruke «antall ISDN-kanaler» som sammenligningsgrunnlag for kapasiteten i bredbåndsaksesser, men dette er ikke en god sammenligning fordi B-kanalene i ISDN er dedikert (dedicated resources) til brukeren mens kapasiteten i et bredbåndsaksessystem deles (shared resources) med mange andre brukere.

Andre varianter er ISDN utvidet tilknytning eller 30B+D (Primary Rate Access), dvs. med 30 B-kanaler og én felles D-kanal som her har 64 kbit/s-kapasitet for felles signalering, samt en kanal for klokke, alarmer og håndtering av feilbit. Denne varianten brukes mye av bedrifter for tilknytning av interntelefonisystemer til det offentlige telefoninettet.

1980-tallet ble det også definert noe som heter bredbånds-ISDN, med kanaler med høyere kapasitet.

ISDN-kanaler[rediger | rediger kilde]

ISDN grunntilknytning og ISDN utvidet tilknytning bruker kanalene B, D16 og D64:

  • B-kanal: (dedikert) kapasitet på 64 kbit/s, brukes til telefoni, telefax, bildetelefon og datakommunikasjon
  • D16-kanal: 16 kbit/s kanal brukt i ISDN grunntilknytning til signalering (ved oppsett og nedkopling), tekstmeldinger og pakkeformattert datakommunikasjon
  • D64-kanal: 64 kbit/s kanal brukt som felles signaleringskanal for 30 B-kanaler i ISDN utvidet tilknytning.

I bredbånds-ISDN finnes i tillegg kanaler med høyere bitrate for bredbåndstjenester:

  • H0-kanal: 384 kbit/s for audiooverføring (lyd og radioprogrammer, etc.)
  • H11-kanal: 1544 kbit/s for videokonferanser etter amerikansk standard
  • H12-kanal: 1920 kbit/s for videokonferanser etter europeisk standard.


Se også[rediger | rediger kilde]