PostgreSQL

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
PostgreSQL
Skaper(e)Michael Stonebraker[1]
Utvikler(e)PostgreSQL Global Development Group, Peter Eisentraut, Tom Lane, Bruce Momjian, Marc Fournier[2]
Utgitt 1996
Nyeste versjon16 release candidate 1 (31. august 2023)[3]
Kodelagerhttps://git.postgresql.org/gitweb/?p=postgresql.git
OperativsystemFreeBSD OpenBSD Linux macOS Solaris Microsoft Windows Unix-liknende
Skrevet iC[4][5]
OS-familiePOSTGRES
TypeRelasjonsdatabase, objektrelasjonell database
LisensPostgreSQL License
Nettstedwww.postgresql.org (en)

PostgreSQL er et fritt objektrelasjonelt databasesystem (ORDBMS). Utviklingen av systemet startet på 1980-tallet, siden 1997 blir det videreutviklet av en Open-Source-Community.

Systemets SQL-databasetjener har en tilnærmet komplett støtte for SQL92- og SQL99-standardene.

Historie og lisensiering[rediger | rediger kilde]

PostgreSQL er basert på POSTGRES, som ble utviklet ved University of California, Berkeley. PostgreSQL er i dag et åpen kildekode-prosjekt, med en svært liberal lisens. Denne gjør at PostgreSQL kan brukes, modifiseres og distribueres av såvel private som kommersielle foretak uten noen som helst økonomisk kompensasjon til de originale utviklerne.

PostgreSQL har en lang rekke egenskaper som man forventer av et fullverdig databasesystem. Disse er blant annet komplekse spørringer, fremmednøkler, utløsere (eng: triggere), visninger (eng: views) og transaksjoner.

Det er også store muligheter for brukerne selv til å utvide PostgreSQLs egenskaper, og det er f.eks mulig å legge til nye datatyper, funksjoner, operatører, aggregerte funksjoner, index-metoder og prosedyrespråk.

Tekniske egenskaper[rediger | rediger kilde]

  • Full ACID-støtte.
  • Kompatibilitet med ANSI SQL-standarden
  • Referanseintegritet
  • Replikering. Se eget avnsitt i denne artikkelen.
  • Innebygd grensesnitt for ODBC, JDBC, C, C++, PHP, Perl, Tcl, ECPG, Python, og Ruby
  • Regler (eng: rules)
  • Visninger.(eng: views)
  • Utløsere (eng: triggers)
  • Unicode
  • Sekvenser
  • Objektrelasjonsstøtte gjennom arv.
  • Ytre sammenføyninger (eng: outer joins)
  • Underspørringer (eng: sub-selects)
  • Et åpent API
  • Lagrede prosedyrer
  • Innebygget SSL-støtte
  • Prosedyrespråk
  • Bedre enn radnivålåsing
  • Funksjonelle og begrensede indexer
  • Innebygget Kerberos-autentisering
  • Støtte for spørringer som UNION, UNION ALL og EXCEPT
  • Lastbare utvidelser med støtte for SHA-1, MD5, XML og annen funksjonalitet
  • Utvidbart datatypesystem, som gjør det mulig å definere egne datatyper

Administrasjonsverktøy[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke grafiske verktøy for administrasjon av PostgreSQL. pgadmin, pgaccess og phpPgAdmin er antageligvis blant de mest kjente.

PostGIS[rediger | rediger kilde]

PostGIS er en utvidelse av funksjoner og datatyper i PostgreSQL som muliggjør behandling av geografiske data.

Brukerstøtte[rediger | rediger kilde]

PostgreSQL har et stort online utviklersamfunn, og det er derfor lett å få hjelp om man står fast.

Første stopp bør alltid være dokumentasjonen.

E-postlistene er neste stopp dersom man ikke finner frem til det man trenger i dokumentasjonen. Det finnes en lang rekke e-postlister, og det lønner seg å se over beskrivelsen av alle, slik at man velger den listen som er mest relevant for det spørsmålet du ønsker svar på. E-postlistene er også tilgjengelig for lesing gjennom nyhetsgrupper, på servere news.postgreqsql.org.

Til slutt har man #postgresql på irc.freenode.net som er en IRC-kanalfreenodenettverket. Her sitter det ofte mange svært kunnskapsrike folk, og er en god plass å gå dersom man har vært igjennom punktene over, og fremdeles ikke kommer noen vei.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]