Tjener

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En filtjener
Denne artikkelen omhandler datatjenere. For stillingsbetegnelsen tjener, se tjener (person).

En tjener, også kalt en server, er en programvare som tilbyr («serverer») en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Begrepet tjener/server er også ofte brukt om maskinvaren som programmet (eller programmene) kjøres fra. For eksempel kan én og samme datamaskin tilby flere tjenester samtidig, så fremt maskinen har kapasitet til å utføre alle oppgavene.

Programvare[rediger | rediger kilde]

Serverprogramvare kommer fra forskjellige leverandører til forskjellige operativsystem, til forskjellige priser, lisenser og bruksområder. Noen av de vanligste tjenesteprogramvarene finnes på områder som:

  • DHCP – tildeling av nettverksadresser.
  • FTP – fildeling
  • SMTP og IMAP/POP3 – sending og mottak av e-post.
  • HTTP – levering av innhold fra nettsider.
  • DNS – lagring og oversettelse av informasjon om domenenavn og IP-adresser.
  • filserver – lagring av bruker- og fellesdokumenter på nettverksdisker.
  • databaser – lagring og systematisering av data.

Maskinvare[rediger | rediger kilde]

Krav til servernes kapasitet og ytelse blir bestemt av arbeidsoppgavene. De fleste serverarkitekturer er også skalerbare, slik at kapasiteten for eksempel kan utvides med den datamengde som til enhver tid skal behandles eller formidles.

Harddisker kan settes opp i forskjellige typer RAID, som gir redundans og trygghet ved datahavari, i tillegg til backupmuligheter til DVD, Tape eller nettverksdisker. ECC-RAM benyttes for å finne og korrigere feil serverens dataminne som kan føre til krasj. Nødstrøm (UPS) gir økt stabilitet i tilfelle strømutfall. I tillegg har servere ofte batterier som kobles inn ved strømbrudd eller flere strømforsyninger (PSU). Slike løsninger benyttes der et strømforsyningshavari ville være katastrofalt.

Operativsystem[rediger | rediger kilde]

GNU/Linux[rediger | rediger kilde]

GNU/Linux er populært på grunn av det massive utvalget av serverprogramvare skrevet for operativsystem, samt operativsystemets frie og åpne natur. GNU/Linux tar med seg stabilitetsegenskapene fra UNIX. LAMP eller Apache står for ca. 62% av verdens vevtjenere.[1]

Microsoft Windows[rediger | rediger kilde]

Programvare fra Microsoft er ofte kun tilgjengelig for selskapets egne operativsystemer.

Microsoft IIS brukes av ca. 18% av verdens vevtjenere i Mai 2011[1], med gode resultater fra driftssituasjoner. Microsoft Exchange er en utbredt e-postserver i mange bedrifter i SMB-segmentet.

UNIX[rediger | rediger kilde]

UNIX og alle derivater er historisk populære serveroperativsystem, men også ofte underlagt noen av de samme begrensningene som Microsoft. Den største leverandøren for operativsystem for servermarkedet under UNIX er Sun med sin Solaris-suite.

UNIX er kjent for å være stabilt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Netcraft - Web Server Survey