Perl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Perl
Utviklet av Larry Wall
Operativsystem Multiplattform
Lisens GPL
Nettside http://www.perl.org/

Perl, uoffisielt også kalt Practical Extraction and Report Language, er et programmeringsspråk som ble sluppet av Larry Wall 18. desember 1987. Språket «låner» mye av sin funksjonalitet fra for eksempel C, Unix-skripting (sh), awk, sed, Lisp og (i mindre grad) mange andre programmeringsspråk.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Perl ble laget for å være et praktisk språk for å hente ut informasjon fra tekstfiler, for så å nyttegjøre seg av denne informasjonen. Et av mottoene er «There's more than one way to do it» (TMTOWTDI – uttales «Tim Toady»), som direkte oversatt til norsk betyr «det er mer enn én måte å gjøre det på». Et av målene med språket var å gjøre «enkle oppgaver enkle å løse, og vanskelige oppgaver mulige å løse».

Perl har direkte støtte for regulære uttrykk i sin syntaks, og språket er ofte betegnet som det typiske skriptspråket, og har blitt kalt «limet som holder webben sammen» på grunn av språkets popularitet som «CGI-språk».

Historie[rediger | rediger kilde]

Larry Wall, utdannet lingvist, skapte versjon 1.0 mens han jobbet som systemadministrator hos NASA i 1987. Hans formål var å lage et generelt scriptspråk for Unix for å forenkle rapportprosessering. Bruken av Perl nådde nye høyder i den første tiden da World Wide Web tok av rundt 1994, og ble de neste 3-4 årene av mange ansett som en de-facto standard for å lage dynamiske websider (webapplikasjoner) med CGI. Med mod_perl for Apache og rammeverk som Catalyst, Mason m.fl. brukes Perl fortsatt til web-programmering.

Perl 6[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av Perl 6 har foregått samtidig med Perl 5-oppgraderinger og foreligger i tidlige utgaver. Perl 6 er på mange måter et nytt språk og er ikke helt bakoverkompatibelt. Perl 6 tar i bruk Parrot, en virtuell maskin som utvikles parallelt med tanke på å støtte flere programmeringsspråk. Perl 6 styrker også støtten for grammatikker, funksjonell programmering ("lazy evaluation") og objekt-orientert programmering. Perl 6 finnes i flere implementasjoner der Rakudo av mange ansees som den offisielle. Pugs (skrevet i Haskell) er en annen.

Innebygde datatyper[rediger | rediger kilde]

Perl har en rekke innebygde datatyper, hvorav de vanligste:

  • Skalarer (en. scalars) kan holde en enkelt verdi, f.eks. en tekststreng, et nummer eller en referanse.
  • Tabeller (en. arrays) kan holde flere skalarer basert på en indeks (som starter ved posisjon 0).
  • Assosiative tabeller (en. hashes) er uordnede samlinger bestående av skalarer som er indeksert på basis av den assosierte nøkkelen.
  • Filpekere (en. file handles) kan holde styr på posisjon, lesing, skriving o.s.v. for filer, pipes, sockets og lignende.
  • Katalogpekere (en. directory handles) kan tilsvarende holde styr på kataloger.
  • Subrutiner (en. subroutines) kan holde brukerdefinerte funksjoner, metoder og closures.

Verdier av disse typene (og flere) kan tilordnes navngitte variabler. Et tegn, «sigil», foran variabelnavnet angir vanligvis hvilken datatype vi får fra en variabel, uavhengig av hva slag datatype(r) som er tilordnet variablen.

«$» foran variabelnavnet gir en skalar, om variabelen holder en skalar, en tabell (med indeks) eller en hash (med indeks):

$foo                  # en enkel skalar $foo
$maaneder[11]         # det 12. elementet i tabellen @maaneder
$adresse{'Per'}       # elementet med nøkkelen 'Per' i hashen %adresse

«@» foran variabelnavnet gir en liste, om variabelen holder en tabell (med eller uten indeks) eller en hash (med indeks):

@maaneder             # ( $maaneder[0], $maaneder[1], ..., $maaneder[n] )
@maaneder[2,3,4]      # samme som ( $maaneder[2], $maaneder[3], $maaneder[4] )
@adresse{'Per','Ola'} # samme som ( $adresse{'Per'}, $adresse{'Ola'} )

«%» foran variabelnavnet gir en liste bestående av nøkler og verdier i parvis vilkårlig rekkefølge, om variabelen holder en hash:

%adresse              # samme som ( 'Per', $adresse{'Per'}, 'Ola', $adresse{'Ola'} ),
                      # gitt nøklene 'Per' og 'Ola', i den rekkefølgen

«&» foran variabelnavnet gir en subrutine. Dette brukes vanligvis ikke ved kall til subrutinen, men noe oftere for å ta en referanse til den:

$ref = \&bar;

Variabelnavnet uten noe tegn foran kaller en subrutine hvis der følger parenteser eller hvis subrutinen er deklarert; ellers gir det vanligvis en fil- eller katalogpeker, avhengig av bruk:

foo(1,2,3);           # kaller subrutinen &foo
close bar;            # (lukker) filpekeren bar
closedir baz;         # (lukker) katalogpekeren baz

Eksempler på syntaks[rediger | rediger kilde]

Hello, world![rediger | rediger kilde]

#!/usr/bin/perl -w
print "Hello, world!\n";

Løkker[rediger | rediger kilde]

while ( uttrykk ) {
    ...
}
do {
    ...
} while ( uttrykk );
do {
    ...
} until ( uttrykk );
for ( initialisering ; termineringsbetingelse ; økningsgrad ) {
    ...
}
foreach ( liste ) {
    ...
}
for ( liste ) {
    ...
}

If-then[rediger | rediger kilde]

if ( uttrykk ) {
    ...
}
unless ( uttrykk ) {
    ...
}
if ( uttrykk ) {
    ...
}
else {
    ...
}
if ( uttrykk ) {
    ...
}
elsif ( uttrykk ) {
    ...
}
else {
    ...
}

Subrutiner[rediger | rediger kilde]

Subrutiner spesifiseres med nøkkelordet sub. Argumenter til subrutinen er tilgjengelige som elementer i den lokale (for subrutinen) tabellen @_. Kaller man en subrutine med tre argumenter, blir disse representert som @_[0], @_[1] og @_[2] i subrutinen. Merk at disse elementene blir referert til som skalarene $_[0], $_[1] og $_[2]. Funksjonen shift kan også benyttes for å få tak i hver av verdiene.

Endres noen av elementene i @_ i subrutinene, reflekteres også denne endringen i programmet som kalte subrutinen.

Subrutiner returner vanligvis resultatet av det siste uttrykket, men en eksplisitt return-verdi kan angis og anbefales for å gjøre det helt klart hva programmereren faktisk ønsker å returnere.

Eksempel:

sub kube {
    my $x = shift;
    return $x ** 3;
}
 
$z = -4;
$y = kube($z);
print "$y\n";

Navngitte argumenter kan simuleres ved å gi subrutinen en hash som inn-argument:

sub hallo {
    my %person = @_;
    return "Hallo, $person{fornavn} $person{etternavn}!\n";
}
 
print hallo (
    fornavn   => 'Ola',
    etternavn => 'Nordmann',
);

Moduler[rediger | rediger kilde]

Man kan samle funksjoner i en en biblioteksfil. I sin enkleste form kan dette gjøres slik i filen modtest.pm:

 # definer navn på pakke
 package modtest;
 
 # strict og warnings hjelper deg i debugging, og hindrer deg
 # å skrive slurvete kode.
 use strict;
 use warnings;
 
 # trengs for å kunne eksportere funksjoner
 use Exporter ();
 
 our @ISA         = qw( Exporter );
 
 # her eksporterer vi funksjonene
 our @EXPORT      = qw( hello helloname );
 
 sub hello {
     print "hello world\n";
 }
 
 sub helloname {
     my  $name = shift; # henter første innverdi
 
     print "hello $name\n";
 }
 
 ## returner 1 etter initiering av modul
 1;

Modulen brukes så på følgende måte:

 #!/usr/bin/perl
 
 use strict;
 use warnings;
 use modtest;
 
 hello();
 helloname( "you" );
 #end..

Merk at modulen ( modtest.pm ) må ligge i en av perls systemmapper ( se hva som ligger i @INC ).

CPAN[rediger | rediger kilde]

CPAN, Comprehensive Perl Archive Network, ble opprettet på slutten av nittitallet og er der man finner utvidelser til Perl (moduler). CPAN er ansett for å være en av Perls største styrker. Flere andre språk har prøvd å få til noe lignende. CPAN utvides daglig. Over 7000 programmerere fra hele verden har bidratt med over 15000 moduler, selv om mange av dem må sies å være eksperimentelle og uferdige versjoner. (alfa 0.01-versjoner)

Perl og databaser[rediger | rediger kilde]

DBI-grensesnittet er den CPAN-modulen som oftes blir brukt for å kommunisere med de fleste ANSI SQL-databasene, som f.eks. MySQL, PostgreSQL, Oracle og SQLite.

Andre språk[rediger | rediger kilde]

Perl har inspirert PHP (som først var utviklet i Perl) og Ruby. Vanlige alternativer til Perl er Python, Ruby og tildels Grails. Perl er laget i C og en del av de vanligste utvidelsene (modulene) på CPAN er helt eller delvis skrevet i C. Ved hjelp av modulen Inline::C, XS eller SWIG kan C-biblioteker (objekt-filer) bli tilgjengelige som moduler og subrutiner i Perl.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]