Peer-to-peer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uencyklopedisk: Denne artikkelen bør enten slettes eller få en grundig opprydning i henhold til våre standarder og retningslinjer.
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Peer-to-Peer (P2P) er en måte å organisere ressursdeling på i et datanett. I motsetning til en klient-tjener formasjon der ressursen (fil, behandlingskraft, tjeneste) ligger hos en sentralt administrert serverprosess, vil ressursene i et P2P-nett ligge spredt på en eller flere lokalt administrerte klientprosesser. Ressursene som deles er vanligvis filer, men kan også være behandlingskraft (for eksempel i et GRID-nett), overføringskapasitet og korttidslagring.
Innhold |
[rediger] Anvendelse og utbredelse
Navngivingen henspiller på at det er likeverdige aktører som står for lagringen og hjelper til med lokaliseringsarbeidet (engelsk peer betyr likeverdig). IBM lanserte i 1984 programvaren "Advanced Peer to Peer Networking" for fildeling mellom maskiner i et lokalnett. Men, før det hadde man siden 1970-tallet hatt servere for elektronisk post som via SMTP lot en og samme prosess både motta post (være server) og sende post til andre servere (være klient). Det samme gjaldt for nyhetsutveksling der en nyhets-server både sendte ut og mottok nyheter (NNTP-protokollen). På 1990-tallet fikk man samarbeidssystemer for chatting (via IRC-protokollen) og videokonferanser (MBONE), også basert på likeverdighets-prinsippet; enhver prosess kan agere som konsument, klient og mottaker av informasjon (motta tekstmeldinger, lyd og bilde) likesågodt som at den kan være produsent og utsender av tekst, lyd og video (for de som velger å ta imot). Disse ble populære tidlig på 1990-tallet, som en følge av Internettets utbredelse.
[rediger] Fildeling
Det er dog som fildelings-nett at P2P-nett er mest kjent. En klient i et P2P-nett vil da (fra andre likesinnede) erverve seg filer med musikk, bilder, programvare, filmer eller lignende, og gjøre disse tilgjengelige for andre. Denne organiseringsformen ble populær med Napster rundt 1997, da det dannet basis for utveksling av digitalisert musikk, filmer og annet som tradisjonelt har vært utgitt via andre distribusjonskanaler underlagt streng overvåkning og kontroll. I disse P2P-nett mistet bransjen kontrollen og anledningen til å overvåke, og således har P2P-nett vært oppfattet som en destruktiv teknologi, som gir muligheter for å bryte ned eksisterende industrielle rammeverk og fremtvinge nye former. Amerikansk lovgivning har vært under endring den senere tid, blant annet under press fra både musikkindustri (ved RIAA) og filmindustri (ved MIAA), såvel som interesseorganisasjoner. Napster ble dømt i 2000 grunnet sin sentraliserte oppslagsform; desentrale former som i Gnutella og BitTorrent har senere tilkommet og inntil videre, unngått å bli dømt.
Samtidig som trussel om lovhjemlet innsynsrett i enhver overføringslogg i enkelte land er overhengende, har enkelte P2P-nett utviklet muligheten til å garantere anonymitet til både klienter og mellom-menn (Gnunet og Freenet).
[rediger] Ytelse og pålitelighet
Ressursene blir gjort tilgjengelige gjennom en blanding av katalogisering og (etter behov) søking. Fordi klientene er distribuert (uten sentral kontroll) foreligger det ingen garanti om når de faktisk vil være operative, og hvorvidt de vil delta i delingsarbeidet, og med hvor stor innsats de da vil arbeide. Dette skaper usikkerhet rundt lokaliseringen, da en klient må finne ut hvor en gitt ressurs faktisk befinner seg, før ressursen eventuelt kan innhentes. Samtidig er den bakenforliggende intensjon, at organiseringen gir muligheter for økt pålitelighet og ytelse; i forhold til en tradisjonell klient-tjener formasjon. Populære ressurser vil ligge tilgjengelig på flere steder og antakeligvis ligge nærmere, slik at man får innhentet ressursen raskere. Nedlastingen kan også påskyndes ved å hente ulike deler av ressursen fra ulike servere i parallell. Spredning av meget store filer (filmer, programvare) er i BitTorrent påskyndet ved at filene er delt opp i mindre deler, som lar mottakere umiddelbart fungere som utsendere, såsnart disse smådelene har ankommet.
[rediger] Lokalisering
I et P2P-nett er det uklart hvor en ressurs befinner seg, og den må altså lokaliseres før den kan innhentes. I et Napster-nett ligger filindeks hos en regional server, som vil peke til hvor den egentlige filen ligger. Etter at filen er hentet, vil den være tilgjengelig på nok et sted så filindeksen må da bli tilsvarende oppdatert. Napster ble i USA dømt som ulovlig grunnet den sentraliserte filindeks. Gnutella har ingen sentral indeks, men en klient vil spørre alle sine naboer først (innenfor en radius 1), dernest naboenes naboer (radius 2), inntil filen er lokalisert og kan innhentes. Dette gir et parallelt søk, som dog medfører mange meldinger og arbeid for de som blir spurt. Samtidig må klienten selv besvare andre klienters spørringer. Også i Gnutella har man etablert et visst hierarki med supernoder som kan agere som førstehånds informanter i lokaliseringsarbeidet, og derved både redusere belastningen for de nodene de organiserer under seg.
[rediger] Katalogtjenester
P2P-nett er også brukt for å abonnere på og for å distribuere korte meldinger relatert til hendelser på børs, i trafikk-sammenheng og lignende. For korte oppslag på katalogtjenester er P2P-nett ansett som å være en mulig arbeidsform. For eksempel, har enkelte sett på mulighet for variasjoner på DNS og LDAP, der klienten gjør oppslag i et P2P-nett istedenfor mot det etablerte hierarkisk oppbygde nettet.
[rediger] Sikkerhet
Et P2P-nett er utsatt for problematikk relatert til sikkerhet. Som for vanlig elektronisk post kan innholdet være infisert med datavirus, spyware eller annet skadelig eksekverbar programvare, det kan være av forsøplende art (SPAM), materiale kan legges ut for å få innsikt i identitet (phishing), og en rekke andre innholdsrelaterte problem som i alle andre arbeidsformer (klient-tjener). Ogs et P2P-nett kan utsettes for «Denial of Service»-angrep der klient eller maskin utsettes for en belastning som gjør at den ikke kan operere. I og med at et P2P-nett i intensjonen er mer robust, vil det ha andre klienter som kan gjøre samme arbeidet, så et slikt angrep vil måtte gå massivt til verks for å råke alle nodene som gjør likeverdig arbeid.
[rediger] Forskning
En av de største utfordringene er å spre arbeidet rettferdig og samtidig gi rask lokalisering av ressursene, når de etterspørres. Napster og Gnutella bruker naive og noe uforutsigbare, men fungerende teknikker. Forskningsmiljø har derimot utviklet helt nye søkesystem som skal gi bedre kontrollert spredning og derved forbedrede prognoser på P2P-nettets yteevne. Her kan nevnes lokaliseringssystemene basert på distribuerte hashtabeller, eksempelvis Content Addressable Network (Berkeley), Chord (MIT) og Pastry (Microsoft Research). Disse vil sørge for spredt lagring av objekt, basert på en uniform og rettferdig hash av objektets identitet. Oppå disse har man lagringstjenester, katalogtjenester og andre som PAST (på Pastry) og CFS (på Chord).
Sentralt i mange prosjekt er det å utnytte kjennskap fra lignende systemer, blant annet i biologi og sosiale systemer (skalafrie nett), der man ved å randomisere arbeidet kan oppnå gode ytelser eksempelvis Bimodal Multicast, P-grid. Her til lands studeres nyanser ved P2P-fenomenet i flere prosjekt, blant annet ved Universitetet i Oslo der man i PICOLO-prosjektet ser på lagring, gjenfinning og fremvising av sammensatte multimediaobjekt i et P2P-nett.
