Domain Name System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Domain Name System (DNS) er navnetjenerstandarden spesifisert i TCP/IP-protokollsuiten.

Enkelt forklart[rediger | rediger kilde]

DNS (Domain Name System) er internettjenesten som kobler domenenavn sammen med IP-adressen til en tjener på Internett og dermed gjør det mulig å sende informasjon til riktig sted på nettet. Med andre ord vil DNS oversette domenenavnet f. eks. vg.no til IP-adressen til serveren som inneholder VG sine nettsider. Om en tjener (server) ikke er oppført i DNS vil du måtte skrive inn korrekt IP-adresse i adressefeltet i nettleseren din.

DNS fungerer rent praktisk som en distribuert database spredd utover mange maskiner, såkalte navnetjener-maskiner.

For problemfri bruk av alle internettjenester er det viktig at alle maskiner (tjenere) i lokalnettet som betjener internettbrukere er korrekt registrert i DNS. Det er altså nødvendig med et organisert driftssamarbeid mellom lokalt driftsansvarlig på den ene siden og internettleverandøren på den andre siden.

Adressekonvertering[rediger | rediger kilde]

Hovedoppgaven til en DNS-tjener er å konvertere mellom domenenavnet og en IP-adresse. Hver enhet på et datanettverk, for eksempel på Internettet, har en egen IP-adresse som identifiserer denne enheten.

Vertsmaskinen som wikipedia på bokmål/riksmål ligger på har IP-adressen 91.198.174.225. Det er imidlertid svært upraktisk for Wikipedias lesere å gå rundt og huske dette nummeret. Dette løses ved at DNS-systemet binder et domenenavn til denne adressen, i dette tilfellet no.wikipedia.org. Dette domenenavnet er mye enklere å huske enn en nummerrekkefølge på opptil tolv sifre.

Om den norske wikipediaen bytter vertsmaskin, vil brukerne slippe å lære seg en ny nummerrekkefølge for å finne den nye maskinen. Ved en enkel endring i navnetjeneren vil domenenavnet no.wikipedia.org peke på den nye vertsmaskinen, uten at brukerne merker noe til byttet av vertsmaskin.

Nivåer av navnetjenere[rediger | rediger kilde]

Når brukeren av en datamaskin vil kommunisere med en annen datamaskin over et datanettverk ved å oppgi domenenavnet til den andre maskinen i applikasjonen han vil bruke, vil brukerens operativsystem be sin lokale navnetjener om å slå opp i en lokal tabell over bindinger mellom IP-adresser og domenenavn. Om datamaskinen brukeren ville kommunisere med ligger på det lokale nettverket, vil den lokale navnetjenere da kunne løse konverteringen på egenhånd.

Klarer ikke den lokale navnetjeneren å løse konverteringen, må forespørselen gå et nivå opp. Den lokale navnetjeneren vil da spørre andre navnetjenerne. Når informasjonen er funnet, sendes denne tilbake til den navnetjeneren som sendte forespørselen. Nå kan avsenderens lokale navnetjener endelig gi brukerens applikasjon den riktige IP-adressen og datakommunikasjonen kan begynne. Navnetjernerne lagrer informasjonen de har mottatt, slik at neste gang noen forespør om samme domenenavn vet den svaret.

Siden DNS-tjenere er såpass viktige i Internettets struktur, finnes det som regel reservetjenere som er duplikater av de primære navnetjenerne. Slik unngår man at nett-trafikk går i stå om en navnetjener ikke fungerer ordentlig.

Andre oppgaver[rediger | rediger kilde]

DNS-tjenere kan også svare på andre forespørsler enn adressekonvertering. Viktigst blant de andre tjenestene er Mail Exchange, en tjeneste som sørger for at e-post blir levert til riktig adresse. Dette gjøres ved at DNS-tjeneren har en liste med domenenavn til eletroniske postkontor, og om et av disse ikke fungerer vil e-posten sendes til neste på listen.

Host Information kan brukes til å be om informasjon om operativsystemet og prosessoren på DNS-tjeneren.

Canonical Name henviser fra ett domenenavn til et annet. Dette brukes typisk om man er interessert i å videreformidle henvendelser til et kort domenenavn over til et lengre domenenavn.

Se også[rediger | rediger kilde]