Digital dannelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Digital dannelse» er en sammensetning av to ord som begge gir en mengde ulike assosiasjoner, fra den «digitale» nettkulturen, som er i stadig endring, til det bestående, representert ved klassisk «dannelse». I mange sammenhenger kan begrepet derfor synes som en selvmotsigelse. Et dannelsesbegrep som er forankret i dagens teknologiutvikling, bør imidlertid i stor grad rette seg mot å ha gode holdninger som nettbruker.
Innhold |
[rediger] Ulike definisjoner
Baltzersen (2009) mener Digital dannelse inkluderer evnen til å
- være faglig meningsprodusent i nettoffentligheten
- respektere andre på nettet
En relativt teknisk orientert definisjon finnes i Høykom-utredningen Skole for digital kompetanse - [1] - ( 2003. Her defineres digital dannelse som «... å utvikle evnen til å forstå og bruke informasjon i mange formater fra en rekke ulike kilder når det blir presentert gjennom bruk av IKT» (s. 21).
En definisjon som er mer orientert mot de kulturelle aspektene ved digital dannelse kan gis med utgangspunkt i Wilhelm von Humboldt. Dannelse («Bildung») dreier seg om «å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning». Den digitale dannelsen oppstår dermed i det vi benytter IKT for å realisere Humboldts dannelsesideal. Med andre ord, digital dannelse kan forstås som «å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT».
[rediger] Å respektere andre på nettet
Et sentralt aspekt ved den digitale dannelsen handler om å respektere andre på nettet. Å respektere andre på nettet innebærer blant annet at man følger opphavsrettslige regler ved publisering av andres arbeider, og at man følger regler personvern når man publiserer bilder som avbilder andre.
[rediger] Å være faglig meningsprodusent i nettoffentligheten
Et annet sentralt aspekt ved den digitale dannelsen handler om å være en faglig meningsprodusent i nettoffentligheten. Den digitale revolusjonen har allerede gjort store endringer i dagens samfunn. Man ser ikke noen tendens til at denne utviklingen vil stoppe. I større eller mindre grad har bankene blitt erstattet av nettbanken, nettaviser har tatt over for papiraviser, e-post og SMS erstatter den papirbaserte kommunikasjon. Det blir stadig viktigere å kunne bruke det digitale rommet, dette gjelder alle generasjoner og samfunnslag. I følge Statistisk sentralbyrå, så hadde 86% av befolkningen i Norge PC hjemme, og 84% hadde også internett i 2008. Dette innebærer at det er mange, både voksne og barn som har tilgang til arenaer der man kan publisere selv, eller lese og kommentere det andre har publisert.
Det er de som hevder at vi med web 2.0 er vitne til fremveksten av en ny sosial praksis på nettet (Alexander 2006). Denne praksisformen er knyttet til total åpenhet rundt deling av informasjon. Et sentralt kjennetegn er at alle kan delta. Teknologien er også veldig enkel å bruke. Brukerne har selv en fundamental rolle i etableringen av den nye informasjonsarkitekturen. Det er de som organiserer innholdet. Dette er gjerne blitt kalt folksonomier (Baltzersen 2007:17). Digital dannelse inkluderer evnen til å kunne delta og bidra med egenprodusert innhold og meninger på nettet.
Dannelse i en digital tidsalder handler om å kunne bruke internett til å delta i den offentlige debatt. Internett er en ny arena der man kan uttrykke egne meninger. De fleste, om ikke alle nettutgaver av aviser i dette landet har kommentarfelt under artiklene sine. Her kan hvem som helst legge inn sine meninger om det aktuelle temaet. Man kan jo si at dette er noe som styrker ytringsfriheten, ved at det gjør det lettere for folk å ytre sine meninger til et større publikum. Men dette er jo enda en arena der man ser viktigheten av digital dannelse. Selv om man kanskje er anonym, eller bare står fram med fornavn, så må man skille sak og person. Man må fortsatt følge normal folkeskikk, selv om det er mange som mister en del hemninger i en slik situasjon.
[rediger] Konsekvenser for skolen?
Elever kan i dag gjøre sine egne arbeid synlige for offentligheten på internett. De blogger og lager hjemmesider. Det er også eksempler på ungdom som produserer leksikonartikler av høy kvalitet (Baltzersen og Tolsby 2008). På sikt vil man kanskje i større grad klare å integrere uformelle læringsarenaer med formelle læringsarenaer i skolen. For eksempel ved at elever skriver leksikonartikler til Wikipedia eller bygger drømmeskole i Second Life. Mulighetene er mange, men det gjenstår ennå å se om læreplanene vil bli fleksible nok til å inkludere slike læringsaktiviter (Baltzersen 2007:17). Denne typen arbeid blant barn og unge krever en opplæring i hvordan man skal respektere andre nettbrukere.
- Eksempel fra LK06 på Vg1: Under Sammensatte tekster: "Bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster", det vil si at både læringsplattformer (LMS) ,websider, wikis og blogg kan brukes for å realisere dette. Her har faget lagt vekt på at elevene skal få publisere egne og felles arbeid til et "autentisk" publikum, det vil si Internett.
I dagens samfunn må man kanskje revurdere oppfatning av dannelse, læring og kunnskapssyn. For nettgenerasjonen kan det være uklare grenser mellom lek, samhandling og læring. Det blir viktig for den voksne generasjon og lære seg det som barn og unge er med på i nettverdenen. Dermed gir den digitale revolusjonen nye utfordringer. Tradisjonelt har medieverden vært assosiert med underholdning, men nå har skolen mulighet til å bruke mediene som læringsarenaer. Dette gir samfunnet, hjemmet og skolen danningsmessige utfordringer på mange områder (Krumsvik 2007). Et kinesisk ordtak sier: Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller".
[rediger] Litteratur
- Alexander, B. (2006): Web 2.0: A New Wave of Innovation for Teaching and Learning? EDUCAUSE Review, Vol. 41, nr. 2, s. 32–44. Lest 02.07.2009.
- Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008): «En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø» i Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red): Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) Rapport
- Baltzersen, Rolf K (2007): IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) Rapport (lesedato 270807)
- Informasjonssamfunnet, 02.07.2009
- Baltzersen, Rolf K. (2009): «Den digitale lærergjerningen» i Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.): LA STÅ! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Digital dannelse – en nødvendighet (pdf) Innlegg av Petter Bae Brandtzæg, forsker SINTEF IKT i Aftenposten tirsdag 18. januar 2005
- Digital dannelse Innlegg i Dagbladet av Frank Elter, Dr.Oecon i strategi og organisasjon og strategirådgiver i Telenor R&D, og Rita Westvik, seniorrådgiver SINTEF 8. juli 2005]
- Digital dannelse - Jon Hoem, NTNU. Knytter «digital dannelse» til personlige publiseringsformer
