Fri programvare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Fri programvare (engelsk: free software) er programvare utgitt under en fri programvarelisens. Disse lisenser gir brukeren mulighet for å redistribuere og endre programvaren. For mange er dette nogle friheter som bør respekteres - for andre er det blot en metode til å utvikle programvare av høyere kvalitet. Sistnevnte gruppe bruker oftest termen open source.

Fri software bør ikke forveksles med gratis programvare eller freeware. Fri programvare kan godt være kommersiell, selv om redistribuering er tillatt.

Fri programvare er ifølge Free Software Foundation (FSF), som har utarbeidet de tre frie lisensene GPL, LGPL og GFDL, programvare som gir brukeren følgende friheter:

  1. Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt
  2. Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov
  3. Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre
  4. Friheten til å forbedre programmet og gi det ut med sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte

For punktene 2 og 4 kreves det at kildekoden er tilgjengelig eller «åpen».

Innhold

[rediger] Fri programvare i Norge

Åndsverkslovens §40 [1] gir opphavsmannen enerett til utnyttelse av et åndsverk i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Dette gjelder også programvare. Programvaren er utilgjengelig med mindre opphavspersonen/firmaet utformer en lisens som beskriver bruksrett til verket. Hvilke bruksretter eller friheter man gis som utvikler og sluttbruker er derfor sentrale.

[rediger] Copyleft

En programvarelisens som ofte er brukt til fri programvare, er GNU General Public License (forkortet GPL). GPL er en lisens som sørger for Copyleft dersom det gjøres endringer i koden. Det vil si at endret GPL kode fortsetter å være fri programvare lisensiert under GPL også etter at det er gjort offentliggjorte endringer.

En annen fri lisens er BSD-lisensen. BSD lisensen er i praksis samme lisens som MIT-lisensen. BSD/MIT gir deg rett til å gjøre hva du vil med kildekoden så lenge en opplyser om hvem som er den opprinnelige opphavspersonen. Det betyr med andre ord at programvare gitt ut under BSD-lisensen ikke trenger å redistribueres under samme lisens etter modifikasjoner. Derfor behøver ikke endringene i BSD-lisensiert kode å fortsette å være fri programvare. Copyleft er nødvendig for å beskytte friheten til brukerne i følge blant andre Free Software Foundation.[2]

Hensikten med Copyleft og GNU GPL er å bruke Lov om opphavsrett som fundament til å gi brukerne rettigheter og friheter via lisensen til å gjøre det han eller hun har behov for å benytte programvaren til, uavhengig av hva produsenten mente programvaren skulle brukes til eller hvilke begrensninger produsenten måtte ha lagt inn i programvaren.

[rediger] Antonymer

Programvare som ikke er fri, betegnes ofte som ufri eller proprietær programvare. Fri programvare må ikke forveksles med «freeware» som er gratis proprietær programvare. Fri programvare betinger ikke at programvaren leveres gratis, selv om det ofte blir en konsekvens av videredistribusjonsretten (frihet nr 3).

En del kommersielle aktører mener motsetningen til fri programvare heter produsenteid programvare. Men produsenter og utviklere av fri programvare beholder selv eiendomsretten til kildekoden, og alternative begreper for proprietær programvare bidrar med lite mer enn å skape forvirring.[3]

[rediger] Relaterte begreper

Siden det engelske ordet for fri (free) også betyr gratis, blir det fort forviklinger. Man har derfor de tradisjonelle sammenlikningene «free as in free beer» og «free as in free speech» og «free as in freedom». Siden denne forviklingen er litt lei, har det kommet flere lignende begreper.

[rediger] Åpen kildekode

Et av de mest brukte er åpen kildekode (engelsk: «open source»). Åpen kildekode har ingenting med fri programvare å gjøre, men gjelder «åpenheten» til kildekoden, at hvem som helst har muligheten til å studere kildekoden. Men hvem som helst kan ikke nødvendigvis endre eller tilpasse, redistribuere kopier eller forbedre allerede iboende funksjoner.

«Åpen kildekode» viser altså kun til det første leddet av den andre friheten, at man har muligheten til å studere kildekoden. Slik programvare er ofte proprietær programvare, slik som Sun Microsystemss Java. Men all fri programvare har også «åpen kildekode».

[rediger] FOSS (FLOSS)

Det har vist seg at det har vært vanskelig for folk å skille mellom begrepene «Åpen kildekode» og «fri kildekode» eller «fri programvare». Derfor har begrepet FOSS (engelsk: Free and Open Source Software) som på norsk står for «programvare med fri og åpen kildekilde», eller FLOSS (engelsk: Free Libre and Open Source Software) som på norsk betyr «programvare med fri (som i frihet) og åpen kildekode».

[rediger] Sun Microsystems

Sun Microsystems er i dag en av de største bedriftene som satser tungt på fri/åpen kildekode. I et intervju beskrev Jonathan Schwartz, Suns CEO, utviklingen Sun opplevde et år de gikk tyngre inn for fri-programvare slik: «I et år hvor Sun gikk mer aggressivt inn for å gi bort mer fri programvare enn noen annen bedrift, vokste vår programvare-avdeling med 13 prosent. Det var den raskest voksende avdelingen hos Sun (og inkluderer ikke engang Solaris, som vi ennå ikke legger ut). Vi pumpet ut mer programvare forrige år enn vi har i løpet av bedriftens historie. Vi gav den bort, allikevel tjente programvare-avdelingen 13 prosent mer.»[4]

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ 1961.05.12 nr 002: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
  2. ^ (en) The BSD License Problem. Free Software Foundation. Besøkt 11. juli 2007.
  3. ^ Google produsenteid programvare.
  4. ^ Matt Asay (8. august 2007). Q&A: Jonathan Schwartz on Sun's open-source business strategy (engelsk). Besøkt 10. august 2007.

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Fri_programvare»
Personlige verktøy
Opprett en bok