Blogg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blogg (teleskopord fra engelsk satt sammen av ordene web og logg) er en type nettsted eller del av nettsted for publisering av såkalte blogginnlegg eller bloggposter som vanligvis skrives av en enkeltperson eller et fåtall personer. Innleggene i en blogg sorteres i omvendt kronologisk rekkefølge slik at det siste innlegget automatisk legges øverst på forsiden. Forsiden inneholder et bestemt antall innlegg, og de overskytende eldre innleggene forflyttes automatisk ut av hovedsiden når nye innlegg publiseres.

Verbet å blogge betyr å skrive nye blogginnlegg eller moderere og svare på kommentarer som har innkommet til bloggen. En blogger er en person som er redaktør av en blogg eller bidrar med blogginnlegg, men er også navnet på en populær bloggapplikasjon.

Et kjennetegn ved blogger er at hver artikkel ofte har et kommentarfelt hvor lesere kan ha anledning til å skrive innlegg under artikkelen slik at kommentarene inngår i en diskusjonstråd. Tendensen til gruppediskusjon, lenking til hverandres blogger, og muligheten for faste lesere kan abonnere på nye blogginnleggg fører til at blogger kategoriseres som et sosialt medium. Tendensen til at blogger og bloggere i samme sjanger lenker til og kommenterer hverandres innlegg gjør at blogger omtales som en egen del av offentligheten, som ofte omtales som «bloggosfæren».

Fenomenet blogging startet i 1997 da en amerikaner publiserte daglige oppdateringer i en «weblogg» som han kalte det. I det første tiåret av webben krevde publisering gjerne kunnskap om HTML-redigering, blogging fikk sterk vekst da publiseringssystemer som for eksempel WordPress gjorde gjorde det mye lettere å oppdatere egne nettsider. Året etter ble «åpen dagbok» eller «Open diary» et verktøy stadig flere benyttet seg av. Våren 1999 gjorde en forfatter om «weblog» til «we blog» og ordet blogg ble raskt en del av dagligtalen. Ettersom publiseringsløsningen (bloggplattformen) tar seg av håndtering av brukerkontoer, kommentarer og design, ble terskelen for å opprette en blogg lavere, og fenomenet fikk stor vekst fra 2005-2010.


Typer[rediger | rediger kilde]

Blogger kan inndeles etter målgruppe, medietype eller innhold. Private blogger som man styrer privat, og bedriftsblogger som styres av bedrifter og ofte inngår i deres kommunikasjonsplan.

Personlig[rediger | rediger kilde]

En stor andel blogger er sjangermessig likt en personlig dagbok på nett hvor hendelser fra bloggerens dagligliv og vennekrets dominerer. Innholdet kan være offentlig for alle, eller innsyn kan være begrenset til påloggede brukere. Blogger blir ofte mer enn en måte å kommunisere med: de benyttes for å reflektere over livet på, og kan nærmest ha en litterær verdi, som også bekreftet ved at flere blogger er utgitt som bøker. Blogger kan dermed ha sentimentale vinklinger.

Noen tjenester såsom Twitter, gjør det mulig for bloggere å dele tanker og følelser der de oppstår, med familie og venner, og er mye raskere for formidling av informasjon enn å skrive e-post eller brev. Tjenester som Twitter eller Sina Weibo omtales gjerne som mikrobloggingstjenste fordi de deler bloggers omvent kronologiske innleggssortering med en stert begrenset («mikro»-) lengde på innleggene.

Kommersiell[rediger | rediger kilde]

En blogg kan omhandle personlige interesser, mens andre er opprettet av kommersielle hensyn. De kan benyttes for å styrke kommunikasjon internt i organisasjoner eller mellom organisasjon og eksterne parter, såsom kunder. Blogger til forskjellige selskaper vil da ha forskjellige former, for eksempel vil bloggen til et industriselskap ta opp andre temaer enn nattklubber og festivaler.

Tema[rediger | rediger kilde]

Et stort antall blogger omhander et bestemt tema, eller har innlegg som omhandler en krets av flere faste tema som særlig interesserer forfatteren(e). Mediekommentarer, politikk og teknologi er blant de mest populære sjangre, andre er reising, bygge-prosjekter, tenåringsinteresser («rosablogg»), kunst, mote, utdannelse, musikk, tegneserier, quizes, juss-tematikk, andre nisjer, endog drømmer. To vanlige typer er kunstblogger og musikkblogger. De siste årene har personlige blogger om fødsler, oppvekst, men også sykdom og død blitt mer utbredt. Det finnes også blogger som benyttes kun for spamming.

Medietype[rediger | rediger kilde]

De fleste blogger er primært skriftlige. Hvis andre medier er mer fremtredende enn tekst omtales de gjerne som henholdsvis fotoblogger, kunstblogger eller videoblogger. En blogg kan være bestående av kun tekst, videoer, lenker, tegninger, bilder eller andre medier. Forskjellige blogg-medier kan også kombineres i samme blogg. Lydfiler som abonneres på eller lastes ned med samme publiseringsteknologi som blogger benytter, kalles podcaster, men regelmessige radioprogrammer distribuert som podcast regnes ikke å høre til kategorien blogg.

En mikroblogg er en blogg for korte tekstoppdateringer eller mikromediainnhold som bilder eller lydklipp. Disse meldingene kan publiseres på ulike måter, som SMS, instant messaging, e-post eller via nettleseren. Den mest kjente mikrobloggtjenesten er Twitter, hvor innlegg (som kalles tweets) ikke kan inneholde mer enn 140 tegn.

Mikroblogger brukes av og til som en del av en annen internettjeneste. For eksempel har nettsamfunnet Facebook et statusfelt som i praksis er en mikroblogg.

Publiseringsverktøy[rediger | rediger kilde]

Blogger kan defineres utifra mediet som benyttes for å forfatte og publisere det. For eksempel kan blogger skrives på mobiltelefoner eller PDAer.

Forskjell fra andre medier[rediger | rediger kilde]

Nettsteder med en klart definert maksimumsbegrensning i antall tegn i hvert innlegg omtales som mikroblogging (nettstedet Twitter begrenser til 140 tegn). Nettsteder som vanligvis leses som en nyhetsstrøm med innlegg blandet fra flere personer i en nyhetsstrøm som gjensidig har definert seg som venner (som Facebook) defineres vanligvis ikke som blogger, selv om innholdet er organisert på en blogglignende måte.

Det kan være vanskelig å avgrense blogger fra andre nettsteder som publiserer artikler i kronologisk rekkefølge (som nettaviser). Mange av verdens mest besøkte blogger er skrevet av redaksjoner med fast publiseringsfrekvens, og minner ellers bare om personlige blogger i nettstedets format. Siden det er lave inntekter og utgifter forbundet med blogging for det store flertall av bloggere, er de fleste av dem amatører. Dette fører til at formatet av mange kritiseres trivialisering av folks medievaner. Tilhengere peker på at bloggformatet gir flere mulighet til å ytre seg i det offentlige og at ytringer ikke lenger er underlagt plass- og redaksjonelle begrensninger som i tradisjonelle medier.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

De fleste blogger publiseres med egne bloggverktøy, som er nettpubliseringsverktøy spesiallaget for denne publiseringsformen. Noen er kombinerte publiseringsverktøy og vertstjenester, andre krever at du selv installerer programvaren på egen serverplass.

Mange bloggverktøy tilbyr også oppdatering via mobiltelefon, mens atter andre tilbyr publisering via e-post. Noen bloggtjenester er gebyrbelagte, mens andre tilbys gratis.

Pedagogisk bruk av blogger[rediger | rediger kilde]

En blogg kan være individuell, satt opp for en avgrenset gruppe eller for en hel skoleklasse. Denne publiseringsformen kan enkelt tilpasses individuelle behov. De ulike bloggløsningene har alle enkel publisering og kommentering som fellesnevner, noe som bidrar til å senke terskelen for aktivitet. Det at bloggene publiseres på webben fører dessuten til en bevissthet om at man skriver for en mottakergruppe, noe som er et viktig skille mellom blogger og papirbaserte dag- eller prosjektloggbøker.

De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.

Blogger forutsetter aktive brukere i produsentrollen, og er normalt knyttet til én eller et lite antall personer som legger inn poster på en nettside. Mye tyder derfor på at disse kommunikasjonsløsningene kan være godt egnet for differensierte opplegg, der deltakerne kan delta på ulike nivå, men samtidig ha innsyn i hva andre holder på med.

Blogger kan benyttes i kombinasjon med en wiki, og tilbyr da en fleksibilitet som er godt tilpasset nettbaserte læringsressurser. Ulike deler kan enkelt knyttes sammen ved hjelp av hyperlenker der nye noder og lenker mellom nodene føyes til gjennom en kollektiv prosess. Dette gir også interessante muligheter for utvelgelse: En artikkel med interessant innhold blir raskt lenket til, noe som er et konkret uttrykk for innholdets aktualitet og/eller betydning innenfor et fellesskap.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]