PHP

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Php

Utvikler: The PHP Group
Operativsystem: Linux, Mac OS X, Windows
Lisens: PHP-Lisens
Nettside: http://php.net/

PHP er et dynamisk, tolket og løst typet programmeringsspråk hovedsakelig brukt for å utvikle dynamiske nettsider. PHPs syntaks ligner C og Perl. Den vanligste implementasjonen av PHP er en fri og åpen versjon skrevet i C og distribuert av The PHP Group via php.net og SourceForge. En annen fri og åpen implementasjon, som muliggjør kompilering av PHP-kode til maskinkode, er utviklet av Roadsend Inc.

PHP distribueres under PHP-Lisensen.

Innhold

[rediger] Historie

I 1995 skrev Rasmus Lerdorf et sett skripter i Perl for å holde øye med besøksstatistikken på hans CV som lå tilgjengelig på Internett. Senere skrev han om pakken i C, og PHP 1 ble utgitt det samme året under åpen kildekode lisensen GPL (PHP1 finnes i PHPs museum). Pakken ble kalt Personal Homepage Tools, og en liten gruppe samlet seg om prosjektet.

Da PHP 2 – kalt PHP/FI (Form Interpreter) – kom, ble en del nye ting lagt til, som f.eks. støtte for kommunikasjon mot databaser. Språket lignet nå litt på Perl, men med en mindre konsistent og mer begrenset syntaks og mindre funksjonalitet. Senere sluttet Andi Gutmans og Zeev Suraski seg til prosjektet og skrev om PHP fra bunnen av. Resultatet var PHP 3, som var bl.a. mye raskere enn de tidligere versjonene. Samtidig endret man hva PHP sto for, til PHP: Hypertext Preprocessor, et rekursivt akronym.

PHP opparbeidet seg etter hvert en stor brukerbase, og ble etter hvert ansett som en standard installasjon på flere av vevtjenerne på Internett. Så kom PHP 4 med den nye Zend Engine, som ligger til grunn for selve språket. Den versjonen som støttes offisielt i dag, er PHP 5.0.

[rediger] Versjoner av PHP

Første utgave av PHP4 kom i Mai 2000[1], og har vært under utvikling helt til siste versjon 4.4.9 ble sluppet den 07.08.2008. Denne utgaven markerte PHP4s livssyklusslutt.[2][3]

PHP5 hadde sin første stabile versjon 13 juli 2004, ogintroduserte bedre støtte for objektorientert programmering og SimpleXML for enklere manipulering av XML. Neste versjon, PHP 5.1 introduserte et nytt grensesnitt for generisk kommunikasjon med databaser for å gjøre det enklere å kunne støtte flere forskjellige databasesystemer. PHP 5.2 introduserte betydelige forbedringer innen minnehåndteringen som forbedret ytelse og ressursbruk i forhold til eldre versjoner.

For tiden, per august 2008, er PHP 6 fremdeles under utvikling. Denne versjonen vil blant annet inneholde støtte for unicode, navnerom og innebygd bytecode-cache.


[rediger] Popularitet og kritikk

PHP er utvilsomt populært, og holder ennå stand mot språk som først i nyere tid har blitt populært å bruke for nettet, som f.eks. Ruby – med Ruby On Rails – og Python med rammeverket Django.

Første stabile versjon av PHP 5 ble sluppet i Juli 2004, men en stor del av brukerbasen har fremdeles ikke migrert til nyeste versjon, fra PHP4. PHP 5 har blitt kritisert blant annet for å bryte støtten for programmer utviklet for PHP 4.x, selv om mange mener at dette ikke er korrekt. Andre har rettet kritikken mot PHPs dårlige støtte for objektorientert programmering. Støtte for noen av konseptene innen objektorientert programmering ble lagt til i PHP 3 og 4. Før PHP5 har støtten for objektorientert programmering vært svært mangelfull, men mye av dette har blitt rettet på i PHP5.

[rediger] Bruksområder

Selv om det finnes grensesnitt mot forskjellige løsninger for grafiske brukergrensesnitt, brukes PHP som oftest til utvikling av det underliggende på dynamiske nettsider, den delen av en applikasjon som behandler informasjonen på tjeneren og sender dem til klienten.

PHP har etter hvert fått støtte for mange forskjellige databasesystemer, manipulasjon av bilder (via ImageMagick eller GD), jobbe med filer, XML, behandling av tekst, PDF og så videre. Eksempelsvis MediaWiki, som er applikasjonen som Wikipedia kjører på, er i all hovedsak utviklet i PHP.

Eksempler på applikasjoner som ofte blir skrevet i PHP:

Kombinasjonen Linux, Apache, MySQL, PHP kalles ofte LAMP, og har blitt et utbredt uttrykk for denne samlingen av fri programvare som til sammen er alt som behøves for å drive et websted (en vevtjener).

[rediger] Eksempler

[rediger] Hello World

<?php
echo "Hello world!";
?>

[rediger] 99 Bottles of Beer on the Wall

<html>
<head><title>99 Bottles of Beer on the Wall</title></head>
<body>
<h1>99 Bottles of Beer on the Wall</h1>
<p>
<?php

// Lagre tallet 99 i en variabel.
// Så lenge variablen $beer er større en 1, kjør understående komando
// og repeter den til $beer ikke lengre er større en 1.
// $beer-- er en "snarvei" for $beer = $beer - 1;
for ($beer = 99; $beer > 1; $beer--)
{

    echo "$beer bottles of beer on the wall, $beer bottles of beer.<br />\r\n";
    echo "You take one down, pass it around. " . ($beer - 1) . " bottles of beer on the wall.<br />\r\n";

}
?>
1 bottle of beer on the wall, 1 bottle of beer.<br />
No more bottles of beer on the wall.<br /><br />
No more bottles of beer...<br />
Go to the store and buy some more...<br />
99 bottles of beer.
</p>
</body>
</html>

[rediger] Passordbeskytte informasjon

<html>
<head><title>Logg inn med passord</title></head>
<body>
<h1>Passord:</h1>
<form action="<?php echo $_SERVER['PHP_SELF']; ?>" method="post">
  <div>
    <input type="password" name="passordinput">
    <input type="submit" name="ok" value="Logg inn">
  </div>
</form>

<?php

$passord = 'ethemmeligpassord'; // Vi lagrer passordet vårt i en variabel

/*
 Her sjekker vi at brukeren har oppgitt det samme passord som vi har lagret i variabelen $passord
*/

if ($_POST['passordinput'] == $passord) {
    echo '<strong>Du skrev inn riktig passord!</strong><br >';
    echo 'Dette er hemmelig informasjon som kun innloggede personer kan se.';
}
else {
    echo '<strong>Du må skrive inn riktig passord for å lese denne filen</strong>';
}

?>
</body>
</html>

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Referanser

  1. ^ PHP 4 ChangeLog
  2. ^ News Archive - 2007
  3. ^ PHP 4 ChangeLog
Personlige verktøy
Opprett en bok