Bønsnes kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bønsnes kirke | ||
 |
||
| Bønsnes på Røyse, (2005) Tbjornstad | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | slutten av 1200-tallet | |
| Endringer: | Tårn av tre, 1862 | |
| Viet til: | ukjent | |
| Arkitektur | ||
| Materiale: | Sandstein | |
| Tårn: | Vesttårn | |
| Portal: | Vestportalen bevart, utvidet i 1952 | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | fra 1673 | |
| Alter: | Altertavle, nattverden 1736, barokk, signert Leuning Fecit Ao | |
| Plasser: | 80 | |
| Diverse: | Madonnafigur fra middelalderen | |
Bønsnes kirke er en liten langkirke fra 1100-tallet. Den ligger på Bønsnes, ytterst på Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud fylke. Bønsnes kirke har lange tradisjoner som gavekirke, og kan ha vært det fra begynnelsen av. Kirken ble tidligere gjerne datert til tidlig på 1000-tallet, men det er nå mer alminnelig å tro at den først ble bygget etter både Norderhov kirke (ca. 1170) og tidligere Stein kirke (trolig bygget i årene etter Norderhov kirke).
På folkemunne heter det seg at det var Olav den Hellige som bygget kirken, men denne teorien er forlengst forlatt av både forskere og vitenskap. Det står imidlertid en bauta til hans minne inne på krikegården, like foran klokketårnet. Noen mener også at Olav kan ha vokst opp på Bønsnes, som er en gammel storgård (nå delt). Andre mener at det var på Stein han voks opp.
Bønsnes kirke kalles en middelalderkirke fordi den har vesentlige bevarte konstruksjonsdeler fra middelalderen.
[rediger] Bygningen
De anerkjente kirkehistorikerne Sigrid og Håkon Christie samt Øystein Ekroll mener ut fra kirkens form og byggematerialer at Bønsnes kirke må være fra anne halvdel av 1200-tallet. Den middelalderske steinkirken var forfallen og ute av bruk i 1500 og 1600-årene. Fra 1680 begynte en oppbygging av kirken fra gaver som ble gitt den og fra ca 1727 ble Bønsnes kirke tatt i bruk igjen.
Murene er ca 130cm tykke og pusset utvendig og innvendig. Øvre delen av begge gavlmurene ble tatt ned da kirken fikk et nytt tak med mindre takvinkel på 1800-tallet. Et vesttårn av tre ble oppført foran vestgavlen i 1862.
Vestportalen er opprinnelig, men den ble omarbeidet i 1952 da den fikk nye dører.
[rediger] Litteratur
- Christie, Håkon og Christie, Sigrid; Norges kirker, Buskerud bind.2 s.105—119 Oslo 1986, ISBN 82-05-16315-4
- Christie, Håkon og Christie, Sigrid; Norges kirker, Buskerud bind.3 s.66 og 81 (om alderen), Oslo 1993
