Groruddalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flyfoto av Groruddalen

Koordinater: 59°57′N 10°54′Ø Groruddalen er et dalstrøk i den nord-østre delen av Oslo. Dalstrøket ligger i det tidligere Østre Aker sogn i Aker kommune og het tidligere Akersdalen, frem til 1960 da daværende redaktør av Akers Avis/Groruddalen fremla forslaget om å bruke navnet på dalføret fra ringveien til bygrensen. Før forslaget kom, så var Groruddalen betegnelsen på dalen fra Alnsjøen langs Alnaelva frem til Bryn.

Innhold

Bydeler [rediger]

Svarttjern på Romsås, 2008.

Fire av Oslos bydeler regnes til Groruddalen; Bjerke ligger i vest, Alna i sør, Grorud i nord og Stovner i øst.

Groruddalen rommer flere drabantbyområder med høye og lave blokker, i tillegg til områder med småhus, rekkehus og villabebyggelse.

Dalbunnen, og spesielt området rundt Alnabru er preget av industri og Jernbanens lagerområde.

Kommunikasjon [rediger]

Vei- og baneforbindelser går hovedsakelig langs med dalen. T-banelinje 2, Furusetbanen og Riksvei E 6.svgEuropavei 6 går langs dalen i sør. I dalbunnen går Hovedbanen og Riksvei 163.svgRiksvei 163 (Østre Aker vei). Nordsiden er betjent av T-banelinje 5, Grorudbanen og Riksvei 4.svgRiksvei 4 (Trondheimsveien). Det er også veiforbindelser og busser som går på tvers av Groruddalen, men de kommunikasjonene regnes ofte for å ikke være fullt tilfredsstillende. Det er planer om en T-bane på tvers av dalen mellom Furuset og Grorud, men prosjektet er fortsatt under planlegging.

Befolkning og bebyggelse [rediger]

Veitvet med utsikt til bydel Alna, og Veitvet skole nærmest.

Området har en befolkning på rundt 130 000 (mer enn hver femte Oslo-innbygger), mens det er over 60 000 arbeidsplasser der. Hovedtyngden av befolkningen bor i dalsidene mot nord og sør, mens befolkningstettheten i midten er noe lavere. En storstilt boligbygging på 1960- og 1970-tallet hevet folketallet med nesten 70 % mellom 1960 og 1990. På alle kanter er Groruddalen omkranset av Oslomarka. De fleste beboere har mindre enn 15 minutters gangavstand til skog – skiløyper, badevann og andre rekreasjonsmuligheter.

Sammen med Søndre Nordstrand, har Groruddalen – spesielt på Stovner og i Bydel Alna – den høyeste andelen av ikke-vestlige invandrere i Oslo og Norge (35,8 %). De kommer fra 170 ulike land. I enkelte strøk ligger andelen innvandrere på mer enn 90 prosent.

I 2007 begynte Staten og Oslo kommune en felles satsing over ti år for å bedre miljøforhold samt levekår i Groruddalen.

Historie [rediger]

Eldre tider [rediger]

Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra jernalderen[1]: det finnes blant annet helleristninger på Furuset, tre skålgroper i Kristofer Robins vei 23, gravrøyser under RøverkollenRomsås og på Stovner. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. Området har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilegrimsreise til Nidaros. Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra middelalderen, 7 fra vikingtiden og 2 eldre.[2] Svartedauden fór ille med Groruddalen: bare Bredtvet sto noenlunde vitalt igjen.

De første tettstedene [rediger]

Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på Bryn og Grorud. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. Grorudbanen ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. Furusetbanen kom i 1970.

Flaen, Kalbakken, Grorud og Veitvet ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble Ammerud, Rødtvet, Tveita og Haugerud bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet Stovner, Furuset, Romsås og Ellingsrud.

Kulturminner [rediger]

Det har blant annet i forbindelse med Groruddalssatsningen vært gjort et arbeid på å dokumentere, sette i stand og informere om Groruddalens mange kulturminner. Til godt ut i etterkrigstida var store deler av Groruddalen landbruksområder, og mange av de gamle gårdsbygningene er intakte. I tillegg er det mye industrielle kulturminner, og enkelte oldtidsfunn.

Galleri [rediger]

Fotnoter [rediger]

  1. ^ Thuesen 1980:25
  2. ^ Thuesen 1980:27

Kilder [rediger]

  • Artikkel om Groruddalen på lokalhistorisk wikipedia
  • Heide, Eivind 1980: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Holden, Finn 2003: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie, Andersen & Butenschøn AS
  • Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Thuesen, Nils Petter 1980: «Den eldste gardshistorien», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
  • Oslo byleksikon 1987

Se også [rediger]

Eksterne lenker [rediger]