Hoff kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°41′02″N 010°50′41″Ø

Hoff kirke
Hoff kirke
John Erling Blad
Sted Østre Toten
Byggeår 1150—1200
Endringer Restaurert 1704 og 1895
Kirkegård har kirkegård
Arkitektur
Periode Romansk
Teknikk Mur
Materiale Stein
Mål Skip: 22x15m, kor 5x10m
Tårn Vesttårn
Portal Vestportal, Sørportal
Kor Apsidalt avsluttet kor
Skip Opprinnelig basilika sideskipene er hevet til samme høyde på et senere tidspunkt
Kirkerommet
Prekestol Av tre laget av Kristian Kloppen 1829
Døpefont Av tre laget av Lars Borg 1703
Alter Altertavle av Laurits Lauritsen 1664 (nattverdsbilde malt av Knud Sevaldsen Bang 1689)
Diverse Malerier av prestene fra 1401 og opp til våre dager. En uthogget bjørn ved vestportalen, en liggende menneskefigur på det sørøstre hjørnet som ligger delvis inne i hjørnesteinen.
Wikimedia Commons Hoff kirke på Commons

Hoff kirke er en langkirke i stein ved Lena i Østre Toten.

Hoff kirke er hovedkirken i Østre Toten prestegjeld. Kirken er opprinnelig bygget som en basilika mellom 1150 og 1200. Til Hoff sogner ca. 4000 mennesker.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Kirken sett fra apsiden
En tidligere versjon av kirka.
Skulptur i sørøstre hjørne
Skulptur med kors
Romansk portal, sørveggen i koret.
Portal i våpenhuset; prekestolen i bakgrunnen.
Døpefonten.
Altertavla.

Opprinnelig var Hoff kirke en basilika og svært lik den gamle domkirken på Hamar, Nikolaikirken på Gran, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa.[1]

Hoff kirke er senere bygget om til en langkirke. Den er bygget av tilhogget kalkstein. Kirken er restaurert flere ganger, bl. a. etter brannen i 1508, 1703 og sist i 1952. I 1703 var en sterk ombygging ferdig. Hele tårnet og midtskipet ble tatt bort og sideskipsveggene bygget høyere. Kirken hadde opprinnelig midttårn over krysset. Kirken har bevart vestportalen og en sørportal.

Skulptur[rediger | rediger kilde]

På sydøstre hjørne av kirken er det to skulpturer hugget inn i en hjørnestein.

Den ene viser en kuftekledd kropp fra beltet og ned, den andre et ansikt på hvis hode hviler tre fingre. Sagnet vil ha det til at en tømmersvenn falt ned og slo seg ihjel under byggingen av kirken. Det samme sagnet fortelles riktig nok fra flere kirker. En mer troverdig forklaring er at denne skulpturen ble hugget inn for å holde onde makter ute fra kirken.

Ved vestportalen en bjørn hogget inn, på sørsiden av kirken er en hånd som holder en kule og på apsiden en halvkule med kors.

På den eldste delen av kirkegården finnes det en del svært gamle gravstøtter med særpregede inskripsjon.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Altertavla er svært gammel: Motivet er «Nattverden» og det er ganske sikkert malt av Knud Sevaldsen Bang som var prest her da altertavlen var ferdig i 1664. I kirken er det også en eldre alternisje, «Maria-alteret», foran på siden i hovedskipet. Kirken har en særpreget malerisamling av presterekken fra 1401 og opp til våre dager. De første maleriene er laget av Knut Sevaldsen Bang, prest her på slutten av 1600-tallet. Han har sannsynligvis også malt bildet på altertavla.

Kirken har galleri og ialt 332 sitteplasser. Den er kjent for sin gode akustikk og er ofte brukt til konserter.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbyggning i mellomalderen 1050—1550, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]