Rex Perpetuus Norvegiae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rex Perpetuus Norvegiae (latin for Norges Evige Konge) er en på 1100-tallet belagt betegnelse for Olav den hellige.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Rex Perpetuus Norvegiae, også stavet Norvegiæ, er idag den vanlige variant av denne betegnelsen. I verket Historia Norvegiæ benyttes varianten Perpetuus rex Norvegiæ.

Opphav[rediger | rediger kilde]

I skriftlige kilder fremgår betegnelsen Perpetuus rex Norvegiæ kun i Historia Norvegiæ fra den annen halvdel av 1100-tallet.[trenger referanse]

Det heter i Tronfølgeloven av 1163 at "Der skal ofrast krona etter den kongen som då er fallen frå, for sjela hans, og den skal æveleg hengja der, Gud og den heilage kong Olav til ære, slik det vart lova av kong Magnus, den fyrste kronte kongen i Norge.".[1] Dette ville si at enhver konge som ble kronet etter Norges første kronte konge, Magnus den gode, ville styre kongeriket som Olav den helliges vasall[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]