Nes kirke (Ringerike)
| Nes kirke | |||
|---|---|---|---|
 Foto:John Erling Blad | |||
| Område | Ringerike | ||
| Plassering | Nes i Ådal | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Prosti | Ringerike prosti | ||
| Fellesråd | Ringerike kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Hval, Viker og Nes menighet | ||
| Byggeår | 1858,[1] innviet 1860 | ||
| Endringer | 1928 (kor og sakristi), 1972 (nytt tak) | ||
| Kirkegård | Anlagt 1860 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Christian Heinrich Grosch | ||
| Teknikk | Lafteverk | ||
| Byggemateriale | Furu | ||
| Takrytter | Høy, over åttesidet telttak | ||
| Kor | Nytt 1928 | ||
| Skip | Enskipet oktogonal sentralkirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Tegnet av C.H. Grosch (1860) | ||
| Døpefont | (1860) | ||
| Alter | Jesu dåp (1915), malt av Lars Jorde | ||
| Plasser | 250 | ||
| Diverse | Orgel fra Vestre orgelfabrikk (1971) | ||
| Beliggenhet | |||
 Nes kirke 60°33′50″N 9°59′08″Ø | |||
| Nes kirke (Ringerike) på Commons | |||
Nes kirke på Nes i Ådal i Ringerike kommune er en oktogonal sentralkirke i laftet tømmer[2] fra 1858, innviet i 1860.[1] Kirken har plass til 250 personer og er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]
Ved kongelig resolusjon av 2. februar 1857 ble det besluttet å opprette Ådal prestegjeld, og planene med byggingen av kirken kunne ta til. Samtidig som prestegjeldet ble opprettet, ble det gitt tillatelse til å anlegge en kirkegård og oppføre ei kirke på gården Nes. Innvielsen fant sted den 22. august i 1860 og ble forrettet av sognepresten til Gran, Søren Bruun Bugge. Innvielsestalen finnes fortsatt i prestegjeldets arkiver. Tilstede under innvielsen var også Nicolai Friis[3], sogneprest til Viker kirke, Johan Lyder Brun fra Norderhov kirke, og Peter F. Brock.
Nes ble opprinnelig anneks til Viker kike, som ble sognekirke i prestegjeldet da dette ble opprettet. Siden har denne funksjonen blitt overført til Hval kirke på Hallingby, som også er ei oktogonal sentralkirke som ble tegnet av samme arkitekt.
Det var opprinnelig meningen at Nes kirke skulle ha åtte gudstjenester i året, men i 1860 ble dette forandret til en gudstjeneste hver tredje søndag, med forbehold om at det på første dag i de tre store høytidene skulle være messe i Viker kirke.
Konstruksjon og eksteriør[rediger | rediger kilde]
Det opprinnelige skipet har en oktogonal grunnplan og ble reist av laftet tømmer. Taket over skipet er også oktogonalt og teltformet. Takkonstruksjonen bærer en takrytter som har et kvadratisk underbygg og en slank og høy oktogonal hjelm. Takrytteren understøttes av fire stolper fra skipets gulv. Underbygget (klokkestua) på takrytteren har doble glugger med lemmer i hver himmelretning. Hjelmen og klokkestutaket ble tekket med kopperplater i 1968.[4]
Kirken ble utvidet i 1928, da den fikk nytt våpenhus mot vest og nytt kor med sakristi mot øst, begge med saltak. Dette ble tegnet av arkitekt Ragnar Nilsen. I 1972 fikk kirken nytt tak, samtidig som kirkegårdsmurene ble reparert. Hanna Stugård forærte også kirken ei flaggstang og et flagg.
Interiør og inventar[rediger | rediger kilde]
De fire innvendige stolpene som bærer takkonstruksjonen er oktogonale og sammenbindes i toppen av eselryggformede spissbuer med tilnærmet gotisk utseende. De åpne feltene over buene har utskjæringer.
Prekestolen står ved korets sørvestre hjørne og døpefonten er plassert på nordsiden under korbuen. Kirkes første orgel ble skaffet tilveie i 1896, delvis med private midler. Det står på vestgalleriet i skipet. Orgelet kostet kr. 1.800,00.
I 1915 fikk kirken et alterbide malt av Lars Jorde. Det framstiller Jesu dåp og har en innfatning tegnet av Herman Backer. Tavlen var en gave fra Berte Holte og Johannes Næs. I 1926 ble det installert elektrisk lysanlegg, bekostet av menigheten.
Annet[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Nes kirke lå i Nes kirkesogn i Ådal prestegjeld, som tilhører Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme. På 2000-tallet ble imidlertid Den norske kirke omorganisert, og prestegjeldene forsvant. Samtidig ble menighetene i tidligere Ådal prestegjeld slått sammen i nye Hval, Viker og Nes menighet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664
- ^ Andreas Gjerdi (1973). Ringerikes kirker. s. 30-32.
- ^ Jf. NRKs fylkesleksikon for Sogn og Fjorane.
- ^ Sigrid og Håkon Christie (1986). Norges kirker, Buskerud. 2. Oslo: Riksantikvaren/Gyldendal. s. 211-214. ISBN 82-05-16315-4. [på Bokhylla.no]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Nes kirke (Ringerike)». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Hval, Viker og Nes menighet[død lenke]
- (no) «Nes kirke (Ringerike)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
| Offentlige bygg |  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kirker |
| ||||||
| Annet | |||||||
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||