Haram kirke
| Haram kirke | |||
|---|---|---|---|
 Haram kirke fra sørvest | |||
| Område | Haram (–2019) Ålesund (2020–) | ||
| Bispedømme | Møre bispedømme | ||
| Byggeår | 1838 | ||
| Endringer | Restaurert i 1878 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | ukjent | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Takrytter | ja | ||
| Kirkerommet | |||
| Alter | altertavle barokk 1670 | ||
| Plasser | 600 | ||
| Beliggenhet | |||
 Haram kirke 62°37′48″N 6°16′18″Ø | |||
Haram kirke er en åttekantet kirke fra 1838 i Haram kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme.
Byggverket er i tømmer og har 600 plasser. Inventar fra den gamle stavkirken. Den forrige kirken lå på gården Haram på Haramsøy, den nåværende kirken står på Austnes (Osnæs) på østre del av Haramsøya. I 1814 var kirken valgkirke for Haram prestegjeld. I 1820 anbefalte biskop Pavels at kirken burde flyttes til Austnes så snart som mulig, og senere biskoper oppfordret stadig menigheten om å gjennomføre flyttingen. I 1831 mente biskopen at kirken kunne stå noen år til om det ikke ble altfor hardt vær. Den gamle kirken ble skadet av lynnedslag 6. januar 1833,[1] og 1836 krevde prosten fortgang. Fra biskop Neumanns visitasprotokoll i 1836:
Haram hovedkirke er bestemt endnu denne sommer at nedbrydes som ubrugbar af ælde, og deretter en ny kirke oppføres på en beleilig tomt, hvortil er udsett gården Ostnæs, og hvortil tømmer allerede er hugget, for derefter at bygge den nærmest i overenstemmelse med kirken på Hareid, hvilken form almuen fortrling ynder, dog med de modifikasjoner som måtte ansees fornødne.
Jacob Neumanns protokoll, 3. juli 1836[2]
Bygget skal være oppført etter modell av den tidligere Hareid kirke.[2][3] Altertavle, prekestol, osculatoriet og hellige kar fra den gamle kirken tok menigheten vare på. Gapestokken, som biskop Neumann mislikte sterkt, ble ikke med til det nye kirkestedet. Kirken fikk 600 sitteplasser og var uten sakristi. Den gamle kirkeklokken fikk plass i en takrytter. Prost Kaurin sto for innvielsen 4. november 1838. Utgiften til nybygget ble fordelt etter størrelsen på gårdsbruket, fra 20 til 45 specidaler. I 1874 bestemt herredstyret å kjøpe kirken fra kirkeeierne. I 1890 fikk kirkeklokken en sprekk og det ble kjøpt en ny klokke (diameter 94 cm) fra Bochumer i Ruhr. Ludvig Vestre bygget orgel i kirken på 1890-tallet. Kirken fikk elektrisk lys i 1940. I 1878 fikk Fjørtofta egen kirke og sognet ikke lenger til Haram kirke.[2]
Prester[rediger | rediger kilde]
- Jens Kobro Daae[2] 1853-1866
- Ole Olsen Barmann 1866-1889
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norges land og folk. Aschehoug. 1911. s. 238.
- ^ a b c d Hove, Peter (1975). Haram kyrkjesoge. Brattvåg: Haram bygdeboknemnd.
- ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Haram kirkelige fellesråd
- (no) «Haram kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Kunsthistorie.com om Haram kirke Arkivert 14. august 2022 hos Wayback Machine.
- (no) «Haram kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||