Tolga kirke
| Tolga kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Tolga | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Prosti | Nord-Østerdal prosti | ||
| Fellesråd | Tolga kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Tolga menighet | ||
| Byggeår | 1840 | ||
| Endringer | 1962–1965 (interiøret ble fargerestaurert og tilbakeført) | ||
| Kirkegård | ja, med leggplass rundt kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Rasmus S. Aspås | ||
| Byggmester | John E. Berg | ||
| Teknikk | lafteverk | ||
| Byggemateriale | treverk | ||
| Takrytter | ja, med klokkestue, to klokker, og spir med kule og fløy | ||
| Skip | oktogonalt | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | integrert i alteret over altertavlen (1840) og med adkomst via galleriet + enkel, gulvorientert (1960) | ||
| Døpefont | snekkerarbeid i treverk fra 1704.[1] | ||
| Alter | prekestolalter | ||
| Plasser | 400 | ||
| Beliggenhet | |||
 Tolga kirke 62°24′54″N 10°59′38″Ø | |||
| Tolga kirke på Commons | |||
Tolga kirke er en laftet åttekantet kirke med takrytter, reist i 1840 i Tolga kommune nord i Østerdalen, i tidligere Hedmark, nå Innlandet fylke. Kirka er tuftet på frivillig pliktarbeid blant almuen og gratis vindfalltømmer fra skogene til Røros Kobberverk.
I forbindelse med kirkas 100-årsjubileum i 1940 skrev Aftenposten at Tolga var den siste kirka som ble bygget i Norge med prekestolalter, et byggeteknisk fenomen avisen hevder gikk av mote med rasjonalismen.[2] I tillegg til prekestolalteret har også kirka en enklere prekestol stående på gulvet, i koråpningen foran benkeradene på sørsiden.[3]
Kirken har cirka 400 sitteplasser.
Byggingen[rediger | rediger kilde]
Tolga fikk etter hvert behov for ei større kirke. Opprinnelig var planen å bygge nytt galleri i den gamle kirka, men denne var ganske forfallen. Da Tolga fikk sjølstyre som selvstendig kommune i 1837, kom det imidlertid fart i planene om ei ny kirke.[4]
Kommunen fikk etter søknad av 4. januar 1838 ta ut 50 tylfter godt tømmer gratis fra skogene til Røros Kobberverk, til bygging av ei ny kirke. Tømmeret skrev seg fra et stort vindfall etter et kraftig uvær den 12. oktober 1837.[4] Stor-Elvdal kirke kan ha dannet grunnlag for byggingen av nye Tolga kirke,[5] Ifølge Vreim var Rasmus Aspås' tegninger «dilettantiske».[6] som fikk et budsjett på 600 speciedaler.[4]
Byggmester Rasmus Svendsen Aspås, sønn av arkitekt og byggmester Svend Aspaas som reiste Røros kirke og var ansvarlig for tegningene til flere oktogonale kirker, ble bedt om å tegne den nye kirka, men på grunn av for høy pris fikk han ikke byggmesteroppdraget, som i stedet gikk til John Eriksen Berg, en byggmester fra Dalsbygda.[4] Berg hadde frist på fem år på få kirka ferdig, men allerede samme året sto den klar. Byggestart var 31. mars 1840, etter at gamlekirken var revet. Veggene ble tømret helt opp 30. april, tårnet ble reist 29. mai, og den 13. juli var taket tett. Åtte tømrere, to snekkere og en smed deltok fast i arbeidet, i tillegg møtte 24 mann daglig til pliktarbeid. John E. Berg gjorde små endringer i de opprinnelig tegningene. Kirken ble innviet 15. november samme året.[4] Med pliktarbeid og gratis tømmer fikk bygda kirke uten store utlegg.[6]
Kirkebygget[rediger | rediger kilde]
Eksteriøret[rediger | rediger kilde]
Tolga kirke er laftet av tømmer i oktogonal form og har en sentral takrytter med klokkestue og spir med kule og vindfløy. Utvendig ligner kirken mye på Åmot kirke på Nord-Torpa i Nordre Land og Hunn gamle kirke (revet i 1881) i Vardal i Gjøvik, men oktogonalen er ikke avlang som hos disse kirkene. Kirken har kor mot øst og et to etasjers sakristiutbygg øst for koret. Mot vest har kirken våpenhus i to etasjer, med tofløyede fyllingsdører ut mot kirkebakken og i portalen inn mot det oktogonale skipet.
I klokkestua henger det to klokker; én fra 1725 og én fra 1898. Førstnevnte klokke ble overført fra gamlekirka og ble i sin tid omstøp i Amsterdam i Holland. Den var ei gave og har følgende inskripsjoner: «Fecit Jon Albert de Grave Amstelodami – Anno Domini 1725.» og «Tolgens Menighet Gud spare. – Tolgens Kirche lenge vare. – Røros Kaaberverk florere og Guds Kirche triumphere.». Sistnevnte er litt større enn den gamle klokka (ei mindre klokke som hang i gamlekirka, men som senere har blitt overført til Hodalen kapell) og ble støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi ved Barkåker i Tønsberg kommune.[4]
Kirken blir utvendig malt hvit med tre strøk i 1909. Den var opprinnelig mørkerød. På vårpartien i 1921 får kirka ny takpapp, nye lekter og ny takstein. Samtidig blir det satt inn to jernvinduer i taket, ved siden av pipene. Grunnmuren på nordsiden ble reparert i 1953. Samme året blir det anlagt en likkjeller (som ble tatt i bruk fra 1954) og et fyrrom under sakristiet, samt oppunder Jul anlagt et varmluftsanlegg for oppvarming av kirka. Kirken ble malt utvendig på dugnad i 1956. Sommeren 1957 ble sakristiet reparert, for kommunens regning. I 1959 fikk kirka og sakristiet innervinduer.[4]
Interiøret[rediger | rediger kilde]
Innvendig blir kirkeveggene malt hvite med oljemaling i 1924, opp til mannshøyde. Ovenfor ble veggene og taket malt med limvann og kritt. Høsten 1925 får kirka nye, bredere benker, samtidig som det anlegges 80 cm brede gangåpninger langs veggene. Det ble også lagt nytt gulv, oppå det gamle. I 1955 ble det lagt nytt gulv i midtgangen og alterpartiet. I årene 1962–1965 foregår det et større restaureringsarbeide med interiøret i kirka, som i størst mulig grad blir tilbakeført til det opprinnelige, samtidig som veggene ble avlutet for den hvite oljemalingen de fikk i 1924.[4]
Kirka har gallerier over to etasjer og et praktfullt prekestolalter (som kan være det siste av sitt slag bygd i Norge),[6] som er integret med østgalleriet i koret. Aftenposten hevdet til kirkens 100-årsjubileum i mai 1940 at kirken var «...den siste norske kirke som blev bygget med prekestolalter».[2] Det er utgang til prekestolen fra galleriet. Det står også en mindre prekestol (fra 1960) og lesepult (1700-tallet) nede på kirkegulvet, ved en av søylene som markerer skillet inn mot koret. Altertavlen ble malt av Kristoffer Guldbrandsen i 1870-årene og viser «Korsfestelsen». Ei ny altertvale med «Jesus i Getsemane» ble kirken til del 22. mai 1922, malt av Rasmus Strømme. Tavlen Guldbrandsen malte ble imidlertid senere gjeninnsatt. Døpefonten er et snekkerarbeid i treverk fra 1704, som ble tatt i bruk i den nye kirken fra 1958. Døpefatet i sølv ble gitt i gave samme året. Altertavlen fra gamlekirka ble hengt opp i sakristiet, der den gamle alterringen, bedeskammelen og prekestolen også befinner seg.
Orgelet er installert på vestgalleriet i kirka. Det er et 18 stemmers pipeorgel, bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1974, med 2 manualer og pedaler.[7]
Fotogalleri[rediger | rediger kilde]
Bruk pilene til å navigere i bildene eller klikk på knappen mellom pilene for oversikt over albumet (vises under bildet).
-
Interiørbilde mot koret, østgalleriene og det integrerte prekestolalteret. -
Interiørbilde mot vestgalleriene, inngangen og snertingdalorgelet fra 1974. -
-
Døpefonten er et snekkerarbeid i treverk fra 1704. Døpefatet i sølv ble gitt i gave i 1958. -
Evangelistene Matteus, Lukas, Johannes og Markus malt av trøndermaleren Petter Kontrafeier. -
Våpenhuset i vest har tofløyede fyllingsdører og er hovedinngang.
.jpg)
Gamlekirka[rediger | rediger kilde]
Det har vært kirke på stedet siden 1688, da ei laftet tømmerkirke ble reist i forbindelse med at Røros Kobberverk i 1660-årene anla ei smeltehytte (i drift 1666–1871) der. Før den tid måtte folk dra til Vingelen kirke. Gamlekirka gikk under navnet «Hellig Trefoldighets kirke» og ble i sin tid innviet av Lauritz Sverdrup (1623–1695), sogneprest til Vang og prost i Hedemarken og Østerdalen prosti (Lauritz Sverdrup blir i noen sammenheger kalt Lars Sverdrup).
Gamlekirka var reist med grovt (stort) tømmer og var 18 alen lang og 12 alen bred. Den hadde kor i tilbygg og fikk i 1703 reist et tårn over inngangen. Materialer fra dette bygget ble brukt i kirken oppført i 1840. På begynnelsen av 1800-tallet var bygget nokså forfallent og restaurering ble vurdert. Rasmus Svendsen Aspås fra Røros ble brukt som konsulent og han anbefalte nybygg. Folket i Tolga ønsket å utnytte vindfall i Kobberverkets skoger. Gamlekirken ble revet 19.–25. mars 1840. Bygningsdeler med flatskurd (treskjæring) er oppbevart i Sætergaards samlinger. Spiret ble funnet i en potetåker på 1900-tallet.[4]
Kirkegården[rediger | rediger kilde]
Den nye kirka ble reist på samme kirkegården som den gamle. Den har leggplass og ble alt utvidet ved to anledninger i 1839, for å gi plass til den større nye kirka. Videre ble den utvidet med et halvt mål i 1932 og med et nytt stykke i 1966.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rasmussen, Alf Henry (1993). «Tolga kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 616. ISBN 82-7527-022-7.
- ^ a b Tolga kirke 100 år. Den siste norske kirke som blev bygget med «prekestolalter». Aftenposten morgen, onsdag 22. mai 1940, side 2.
- ^ (no) «Tolga kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- ^ a b c d e f g h i Nesset, Trygve (1990). Tolga kjerke 150 år. Tolga: Tolga menighetsråd. ISBN 8299220106.
- ^ Pedersen, Svein Henrik (1992). Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. s. 156.
- ^ a b c Vreim, Halvor (1939). Norsk trearkitektur. Gyldendal. s. 130–131.
- ^ Kolnes, Stein Johannes (1993). Norsk orgelregister 1328-1992. Organum. s. 118. ISBN 8299295300.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nesset, Trygve (1990). Tolga kjerke 150 år. Et jubileumsskrift med innledning om gammelkjerka 1688-1840. Tolga menighetsråd. ISBN 8299220106.
- Tollan, Idar (2005). Altertavler i Rørosregionen og Nord-Østerdal. Røros: Breidablikk forlag. s. 76-79. ISBN 82-92459-17-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Tolga kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Tolga kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- «Tolga kirke». Norske-kirker.net
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||