Mischling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mischling var i årene 1935–1945 et begrep brukt i nasjonalsosialistisk raseteori og raselovgivning og var en rasistisk betegnelse på de mennesker innenfor den tyske maktsfære som var av delvis jødisk avstamming. En forståelse av begrepet er viktig for å kunne analysere nazi-regimets rasistiske tenkning. Begrepet har derfor vært gjenstand for mye forskning av historikere etter den annen verdenskrig. På tysk har ordet en videre betydning (som nøytralt synonym for hybrid eller bastard). Ordet har samme opprinnelse som det spanske mestizo og det franske métis og kommer av ordet blanding. Ordet var også vanlig i tysk språk før Nazi-regimet begynte å anvende det i sin raselovgivning.

Innhold 1 De første nazistiske anti-jødiske lover 2 Den nazistiske definisjonen på «jøde» 3 Den nazistiske definisjonen på en «mischling» 4 Definisjonene i praksis 5 Wannsee-konferansen og «mischlinger» 6 Antall mennesker klassifisert som «mischlinger» 7 Prominente «Mischlinger» 8 Referanser

[rediger] De første nazistiske anti-jødiske lover

I NSDAPs partiprogram fra 1920 finnes det ingen definisjon på hva en jøde er. Når NSDAP tar makten i 1933, står det overfor et problem. Partiet var ekstremt anti-semittisk og hadde i årevis lovet sine tilhengere at når maktovertagelsen var et faktum skulle «det jødiske problem» løses. Imidlertid var det ingen enighet om hva en jøde faktisk var. Dette problemet ble presserende og fikk en juridisk løsning i 1935. Imidlertid finner vi de første forsøkene på anti-jødisk lovgivning allerede i 1933. 7. april 1933 blir loven om «gjenopprettelse» av embetsstanden vedtatt. Den legger grunnlaget for at alle ikke-ariske embetsmenn kan avskjediges. Det gjøres imidlertid unntak for jødiske krigsdeltakere og deres barn. Denne loven øker behovet for en klar definisjon av hvem som er jøde.

[rediger] Den nazistiske definisjonen på «jøde»

Ved NSDAPs rikspartidag i september 1935 vedtas Riksborgerloven og Loven til beskyttelse av tysk blod og tysk ære. Hitler gir ordre om at disse lovene må utarbeides og de blir skrevet på to dager. To eksperter fra Innenriksdepartementet, Misisterialrat Medicus og Ministerialrat Bernhard Lösener blir tilkalt til Nürnberg. Da de kom dit, møtte de Staatssekretäre Hans Pfundtner og Wilhelm Stuckart, Ministerialrat Hanns Seel, Ministerialrat Karl Sommer og flere andre for å skrive lovene. 15. september er de ferdige med arbeidet. Loven slår fast at bare personer av «tysk blod» kan være riksborgere av Tyskland. Man trenger så en definisjon på hva en «jøde» er. Stuckart og dr. Lösener begynner på arbeidet. Deres løsning blir inkorporert i Riksborgerloven 14. november 1935. I sin endelige form definerer loven en jøde som:

• 1) en person som hadde minst 3 jødiske besteforeldre (en slik person var da «fulljøde» eller «trekvart jøde») eller
• 2)en person som hadde to jødiske besteforeldre (en slik person ble da «halvjøde») og
• a)tilhørte det jødiske religiøse samfunn etter 15. september 1935 eller
• b)var gift med en jødisk person etter 15. september 1935 eller
• c) var født som barn av to trekvart jøder eller 2 «fulljøder» etter 15. september 1935 eller
• d)var født som resultat av en utenfor-ekteskapet forbindelse med en trekvart eller «fulljøde» etter 31. juli, 1936. For å bestemme besteforeldrenes status hadde man som utgangspunkt at besteforelderen var jødisk hvis han eller hun tilhørte det jødiske religiøse samfunn.

[rediger] Den nazistiske definisjonen på en «mischling»

Den tidligere nevnte tillegget til Riksborgerloven bringer også begrepet «mischling» inn. En «mischling» ble definert som et individ av «blandet jødisk blod» og statusen ble bestemt slik: «en mischling av første grad» var en person som hadde to jødiske besteforeldre, men som

• a)ikke tilhørte den jødiske religion etter 15. september 1935 og
• b)ikke var gift med en jødisk person etter 15. september 1935.
• «En mischling av andre grad» var en person som hadde en jødisk besteforelder.

[rediger] Definisjonene i praksis

I praksis hadde Lösener og Stuckart delt «ikke-arierne» inn i to kategorier; jøder og «mischlinger». «Mischlingene» var fortsatt ikke-ariere, men de anti-semittiske forordningene rammer fra nå av først og fremst jøder. «Mischlingene» blir i praksis unndratt den destruksjonsprosessen jødene nå var dratt inn i.

Imidlertid, det var ikke enighet i det nasjonalsosialistiske embetsmannsverket om dette. På Wannsee-konferansen dukket uenigheten opp igjen og det blir gjort forsøk på å bringe «mischlingene» inn i den fysiske tilintetgjørelsen av jødene som da, (1942), hadde begynt.

[rediger] Wannsee-konferansen og «mischlinger»

En stor del av referatet fra Wannsee-konferansen dreier seg om «mischlinger». Deltagerne på konferansen diskuterte hvem som skulle underkastes destruksjonprosessen som var i gang. De kom frem til det følgende:

• 1)«Mischlinger av første grad» skulle behandles som «fulljøder». Unntak fra dette var:
• a)«Mischlinger av første grad» som hadde en tysk ektefelle og som hadde barn som ble klassifisert som «mischling av andre grad».
• b)«Mischlinger av første grad» som har blitt gitt høy autoritet av parti (NSDAP) og stat. Hvert individ måtte sjekkes.

Enhver «mischling av første grad» som var unntatt fra destruksjonsprosessen måtte bli sterilisert.

«Mischlinger av andre grad» skulle i prinsippet bli gitt lik status med tyskere untatt i følgende tilfeller der de ville bli ansett som jøder:

• a)Hvis «mischlingen av andre grad» er resultat av at begge foreldre er «mischlinger», blir vedkommende underkastet destruksjonsprosessen.
• b)«Mischlingen av andre grad» kunne bli klassifisert på bakgrunn av utseende. Hvis han/hun så «jødisk ut» ville vedkommende bli underkastet destruksjonprosessen.
• c) Hvis «mischlingen av andre grad» hadde en oppførsel som indikerte at vekommende «følte seg jødisk», ville vedkommende bli underkastet destruksjonsprosessen.

Selv om en slik person var gift med en tysker, skulle ingen unntak gjøres.

Imidlertid, selv om dette ble vedtatt på Wannsee-konferansen ble det med at det var personer av kategorien «fulljøder» som ble drept - unntatt «fulljøder» i blandingsekteskap. «Mischlingene» både av første og andre grad ble dermed i praksis untatt destruksjonsprosessen.

[rediger] Antall mennesker klassifisert som «mischlinger»

I henhold til folketellingen i Tyskland i 1939, var det rundt 72 000 «mischlinger av første grad» og 39 000 «mischlinger av annen grad». Tusenvis av «kvartjøder» og «halvjøder» tjenestegjorde i de tyske styrker under den annen verdenskrig. Blant disse var flere generaler og minst en feltmarskalk.

[rediger] Prominente «Mischlinger»

• den senere rikskansler Helmut Schmidt, «Mischling av andre grad»
• Kriegsmarine kaptein Bernhard Rogge, «Mischling av andre grad»
• Wehrmacht soldat brukt i nazi-propaganda Werner Goldberg, «Mischling av første grad»
• Luftwaffe feltmarskalk Erhard Milch (jødisk far og kristen mor, «Mischling av første grad», reklassifisert som arier av Adolf Hitler.
• Luftwaffe general Helmut Wilberg, «Mischling av første grad» og reklassifisert som arier av Adolf Hitler i 1935.
• General Johannes Zukertort, «Mischling av første grad».
• Oberst Walter H. Hollaender, «Mischling av første grad».
• Kommandør Paul Ascher, «Mischling av første grad»
• Soldat tildelt jernkorset Horst Geitner, «Mischling av første grad».

[rediger] Referanser

• Raul Hilberg, The Destruction of the European Jews, New Haven, Conn. : Yale University Press 2003.
• Hitlers jødiske soldater (på engelsk)