Landsfader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Landsfader er en ærestittel som tilkjennes særlig betydningsfulle personer som anses å ha hatt spesielt positiv innflytelse særlig på den politiske utviklingen i et land eller også for å ha grunnlagt nasjonen eller staten. I Norge er det i etterkrigstiden Einar Gerhardsen som i stort omfang har blitt omtalt som landsfader.

I antikkens romerske senat ble tittelen (lat.: pater patriae) formelt tildelt borgere.

Noen kjente landsfedre[rediger | rediger kilde]

George Washington, USAs første president og landsfader.
Peter I av Russland, kjent som Peter den store.
Kemal Atatürk, det moderne Tyrkias landsfader.
Mohandas Gandhi, Indias landsfader.
Navn Land Ettermæle
Tunku Abdul Rahman Putra Al-Haj Malaysia Malayas første statsminister, og er kjent under sin formelle tittel "Bapa Kemerdekaan" (Selvstendighetens fader).[1]
Mustafa Kemal Tyrkia Etternavnet Atatürk ble gitt til ham av Tyrkias store nasjonalforsamling for å anerkjenne hans rolle som Tyrkias landsfader.[2]
José Gervasio Artigas Uruguay Kjent som "Uruguays uavhengighets fader."[3]
General Aung San Burma Ansett som grunnleggeren av det moderne Myanmar (Burma)[4], selv om han ble drept seks måneder før Burmas selvstendighet fra Storbritannia. Hans datter Aung San Suu Kyi er en aktivist for demokrati som har vunnet Nobels fredspris og er et symbol for det burmesiske folket.
Tomás Garrigue Masaryk Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakisk akademiker og politiker, kjent som Tsjekkoslovakias første president og landsfader. Har stadig legendarisk popularitet og respekt blant både tsjekkere og slovaker i moderne tid.
František Palacký Tsjekkia Tsjekkisk politiker og historiker, kjent som landsfaderen (Otec národa),[5]
Mohandas Karamchand Gandhi India Anerkjent som landsfaderen av den indiske regjeringen.[6]
Jón Sigurðsson Island Leder for kravene om islandsk selvstyre fra Danmark og Islands selvstendighet i det 19. århundret. Hans mål ble gjennomført etter hans død, da Island ble en selvstendig stat i 1944. Han er anerkjent av de fleste islendinger som grunnleggeren av den islandske uavhengighetsbevegelsen ("Sjálfstæðisfaðirinn") og som den moderne Islands fader ("Landsfaðirinn"). Hans fødselsdag (17. juni) ble senere Islands nasjonaldag.
Einar Gerhardsen Norge Var Norges første statsminister etter andre verdenskrig og er kjent som "Landsfaderen".[7]
Mohammad Ali Jinnah Pakistan Anerkjent offisielt som Baba-e-Qaum Pakistans regjering.[8]
Peter I av Russland Russland Ble utnevnt til Fedrelandets Fader (Отец Отечества) i 1721 av det russiske keiserdømmets senat samtidig som han ble kronet til keiser.[9]
Sheikh Mujibur Rahman Bangladesh Blir ansett som Bangladeshs landsfader for sitt lederskap under den bangladeshiske frigjøringskrigen.[10]
Mohammed Zahir Shah Afghanistan Blir ansett som Afghanistans landsfader.[11]
Sun Yat-sen Kina I republikken Kina er han kjent som "landsfaderen" (國父); i folkerepublikken Kina er han kjent som "grunnleggeren av det moderne Kina", men er også kjent som landsfaderen".[12]
Ante Starcevic Kroatia Ble ansett som Kroatias landsfader (Otac domovine).[13]
George Washington USA George Washington blir ansett av de fleste amerikanere som USAs landsfader.[14]
Vilhelm I av Oranien Nederland Vilhelm I av Oranien, eller Vilhelm den tause, lederen av det hollandske opprøret mot Spania og er idag kjent som Vader des Vaderlands, som på norsk betyr Fedrelandets fader.[15]
Giuseppe Garibaldi Italia Italiensk geriljaleder og nasjonalist. Han var en av de mest sentrale personene i prosessen som førte til Italias samling.
Gustaf Vasa Sverige Blir ansett som Sveriges landsfader.[16]
Yasser Arafat Palestina Blir ansett som Palestinas landsfader.[17]
Xanana Gusmão Øst-Timor Ansett som Øst-Timors landsfader.[18]
Ibrahim Rugova Kosovo Blir ansett som Kosovos landsfader.[19]
Lee Kuan Yew Singapore Ledet Singapores selvstendighetskamp og ble landets første statsminister.[20][21]
Simón Bolívar Venezuela
Colombia
Bolivia
Søramerikansk general og nasjonalist som befridde store deler av visekongedømmet i Ny-Granada (det som i dag er Venezuela og Colombia), visekongedømmet i Peru og Ecuador fra det spanske veldet. Bolivar er fremdeles en sterkt symbolpreget figur med heltestatus i Latin-Amerika.
Donald Dewar Skottland Ledet den suksessfulle 'Yes'-kampanjen i 1997 i folkeavstemningen for skotsk selvstyreoverdragelse og ble Skottlands første førsteminister etter selvstyreoverdragelsen i mai 1999, en post han holdt til sin død i oktober 2000.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Malaysians Celebrate 50 Years of Independence With Pride». 
  2. ^ «Atatürk (Mustafa Kemal)». 
  3. ^ Room, Adrian. "http://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C&printsec=frontcover&client=firefox-a%7C title=Placenames of the World", p. 36
  4. ^ «TIME Magazine». Arkivert fra originalen 6. desember 2006. 
  5. ^ «Frantisek Palacky - Radio Prague». 
  6. ^ Nehru's address on Gandhi's death. Retrieved on 30. april 2008.
  7. ^ (norsk) Bjørn Talen (9. mai 1987). «Gratulerer, kjære landsmann!». Aftenposten. Besøkt 18. desember 2007. 
  8. ^ «The Father of Pakistan». The Most Influential Asians of the Century by TIME. 
  9. ^ «Peter the Great Biography - Biography.com». 
  10. ^ «Sheikh Mujibur Rahman — the father and the founder of Bangladesh». 
  11. ^ «The Constitution of the Islamic Republic of Afghanistan». 
  12. ^ «Dr. Sun Yat-Sen (class of 1882)». Iolani School website. 
  13. ^ «Nationalism and National Policy in Independent State of Croatia (1941-1945)». 
  14. ^ George Washington: Father of Our Country
  15. ^ /Geschiedenis Nieuws: Vader des Vaderlands verbiedt Nationaal
  16. ^ In the Footsteps of Gustav Vasa, Hallwyl Museum
  17. ^ Arafat's Ambiguous Legacy, Time Magazine, 11 November 2004
  18. ^ "East Timor, fragile test-bed for intervention", The Guardian, 14 August 2007
  19. ^ "Kosovo leader Ibrahim Rugova dies", BBC News, 21 January 2006
  20. ^ «TIME Magazine - 60 Years of Asian Heroes: Lee Kuan Yew». Arkivert fra originalen 27. november 2006. 
  21. ^ FATHER OF THE NATION at Webster's Online Dictionary
  22. ^ "Donald Dewar Obituary", BBC News, 11 October 2000