Vilhelm I av Oranien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vilhelm i 1555

Vilhelm I, prins av Oranien, greve av Nassau, kalt Vilhelm den tause (nederlandsk: Willem de Zwijger) (født 24. april 1533, død 10. juli 1584) var lederen av det hollandske opprøret mot Spania som utløste uavhengighetskrigen (åttiårskrigen) og resulterte i den formelle selvstendigheten for De forente Nederlandene i 1648.

Han tjente først ved hoffet til guvernøren i De spanske Nederlandene, Margarethe av Parma, men sluttet seg til opprøret mot spanjolene på grunn av misnøye med spanjolenes sentraliseringspolitikk og med forfølgelsen av de nederlandske protestantene.

I 1572 i Dordrecht valgte generalstendene ham til stattholder. Kong Filip II av Spania erklærte ham fredløs i 1580, fire år senere ble han myrdet av Balthasar Gérard (eller Gerardts) ved boligen sin i Prinsenhof i Delft.

Etter drapet ble hans sønn med Anna av Sachsen, Maurits av Nassau valgt til ny stattholder etter forslag fra Johan van Oldenbarnevelt.

Det finnes flere forklaringer på hans tilnavn «den tause». Den vanligste er at han under sin tid ved hoffet unnlot å uttale seg om kontroversielle temaer.

Han er kjent som Nederlands landsfader, og den nederlandske nasjonalsangen Wilhelmus er skrevet til hans ære.

Vilhelm I av Oranien ligger gravlagt i Nieuwe Kerk i Delft.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Vilhelm I av Oranien var gift fire ganger. Første ekteskap ble inngått 6. desember 1551 da han giftet seg med Anna van Egmond en Buren. De fikk tre barn:

  1. Maria (1553–1554)
  2. Filip Vilhelm (1554–1618)
  3. Maria (1556–1616)

25. august 1561 giftet Vilhelm seg for andre gang; med Anna av Sachsen. Ekteskapet oppløst i 1571. De fikk barna:

  1. Anna (1562)
  2. Anna (1563–1588)
  3. Moritz August Filip (1564–1566)
  4. Moritz (1567–1625)
  5. Emilia (1569–1629)

Tredje ektefelle ble Charlotte de Bourbon-Monpensier, en fransk tidligere nonne. Tilsammen fikk de seks døtre:

  1. Louise Juliana (1576–1644)
  2. Elisabeth (1577–1642)
  3. Catherina Belgica (1578–1648)
  4. Charlotte Flandrina (1579–1640)
  5. Charlotte Brabantia (1580–1631)
  6. Emilia Antwerpiana (1581–1657)

Fjerde ekteskap ble inngått 12. april 1583 med Louise de Coligny, en fransk hugenott og datter av Gaspard de Coligny. Hun ble mor til Fredrik Henrik (1584–1647).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]