Sheikh Mujibur Rahman
| Sheikh Mujibur Rahman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1920[1][2][3][4] Tungipara Upazila (Bengal Presidency, Britisk India) | ||
| Død | 15. aug. 1975[1][2][3][4] (55 år) Dhaka | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Maulana Azad College Universitetet i Calcutta | ||
| Ektefelle | Sheikh Fazilatunnesa Mujib | ||
| Far | Sheikh Lutfar Rahman | ||
| Mor | Sayera Khatun | ||
| Barn | Sheikh Hasina Sheikh Kamal Sheikh Russel Sheikh Rehana Sheikh Jamal | ||
| Parti | BAKSAL Bangladesh Awami League | ||
| Nasjonalitet | Britisk India Pakistan Bangladesh | ||
| Gravlagt | Dhaka | ||
| Utmerkelser | Independence Day Award | ||
| Signatur | |||
 | |||
Sheikh Mujibur Rahman (Bangla: শেখ মুজিবর রহমান Shekh Mujibur Rôhman) (født 17. mars 1920, død 15. august 1975) var lederen blant grunnleggerne av Bangladesh. Som leder av Awami League ble han den første presidenten i Bangladesh, og senere statsminister. Han blir populært omtalt som Sheikh Mujib og med ærestittelen Bangabandhu (Bengals venn). «Sheikh» er et familienavn, og er ikke tittelen sjeik.[5] Hans eldste datter, Sheikh Hasina, er den nåværende leder av Awami League og statsminister i Bangladesh i to perioder.
Politisk betydning[rediger | rediger kilde]
Som studentpolitiker i Øst-Pakistan ble Mujib kjent som en karismatisk og kraftfull politisk taler i Awami League. Han var talsmann for sosialisme og ble derfor populær fordi han talte mot etnisk og institusjonell diskriminering av bengalene. Han krevde økt selvstyre for provinsen Øst-Pakistan og ble en kraftig motstander av militærstyret til Ayub Khan. Da spenningen rundt debatten om forholdet mellom Vest-Pakistan og Øst-Pakistan var på sitt sterkeste, trakk Mujib opp en sekspunktsplan for selvstyre som ble sett på som separatisme i Vest-Pakistan. Han ble tiltalt for påstått konspirasjon med Indias regjering i 1968, men ble ikke dømt. Trass i at han ledet sitt parti til en stor seier i valget i 1970, ble han ikke bedt om å danne regjering.
Etter samtaler med president Yahya Khan og den vestpakistanske politikeren Zulfikar Ali Bhutto ble Mujib arrestert, og det brøt ut en geriljakrig mellom regjeringsstyrker og separatister. Den indisk-pakistanske krig 1971 førte til at Bangladesh ble etablert, og etter at han ble løslatt, kunne Mujib innta kontoret som interimspresident og senere som statsminister. Selv da en forfatning ble vedtatt som krevde sosialisme og et sekulært demokrati, kjempet Mujib med de store utfordringen som stor fattigdom og arbeidsløshet var. Midt i stigende politisk uro fordømte han andre politiske partier og erklærte seg selv for president på livstid i 1975. Mujib ble snikmyrdet sammen med deler av sin familie av en gruppe offiserer i hæren.
Etter hans død[rediger | rediger kilde]
Fem tidligere soldater ble henrettet (ved henging) i januar 2010 ved Dhaka Central Jail, dømt for å ha drept Rahman.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mujibur Rahman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mujibur-Rahman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118748874, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Scheich Mujibur Rahman, Munzinger IBA 00000012825, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Mujibur Rahman, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053986[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fjørtoft
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arne Fjørtoft (1972). Spelet om Bangladesh. Stavanger: Nomi. ISBN 8250101073.