Subsidens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Subsidens er en nedoverrettet bevegelse av en flate (vanligvis jordoverflaten innen geologi, ingeniørvitenskap og landmåling) eller atmosfæriske luftmasser (brukt i meteorologi).

Atmosfæren[rediger | rediger kilde]

Den vanligste årsaken til subsidens i atmosfæren er lave temperaturer. Når luften blir avkjølt får den større tetthet, blir tyngre og synker mot overflaten, på samme måte som oppvarmet luft stiger oppover. Subsidens fører vanligvis til høytrykk når luft synker mot bakken over større områder. I polare høytrykk har en nesten konstant subsidens, og det samme har en over subtropiske områder. Disse områdene med subsidens er noe av opphavet til mange av de framherskende vindsystemene i verden, som passatvindene. Subsidens på mindre skala kan gi værfenomener som tåke. En ekstrem form for subsidens er fallvind som kan gi lignende ødeleggelser som en tornado, mens en mildere form for subsidens kalles nedvind.