Herodes Antipas
| Herodes Antipas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20 f.Kr.[1] Judea | ||
| Død | 39 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, monark | ||
| Ektefelle | Phasaelis Herodias[2] | ||
| Far | Herodes den store[2][1] | ||
| Mor | Malthace[1] | ||
| Søsken | 8 oppføringer
| ||
Herodes Antipas (gresk: Ἡρῴδης – Hērṓidēs; født før 20 f.Kr., død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea. Han styrte som landsfyrste ca. 4 f.Kr. til 39 e.Kr.[3] Antipas var sønn av Herodes den store og Maltake, en samaritansk kvinne.
Herodes Antipas var opprinnelig gift med Phaesalis, en datter av Aretas IV av nabateerne. Siden skilte han seg fra henne og giftet seg med Herodias, som var hans niese og tidligere hadde vært gift med hans bror Herodes Boëthus, som hun hadde datteren Salome med. Phaesalis returnerte til faren. Etter en ytterligere tvist om grensespørsmål gikk Aretas til krig mot Herodes Antipas.
Johannes Døperen kritiserte i full offentlighet dette nye giftemålet mellom Herodes og Herodias, ettersom jødisk lov forbød noen å gifte seg med en fraskilt kone av en nær slektning. For denne kritikken ble Johannes fengslet av Herodes. Ved en fødselsdagsfest for Herodes danset Herodias sin datter fra første ekteskap for gjestene. Dette likte Herodes så godt at datteren fikk lov å velge hva som helst som belønning. Hun ba om å få Johannes sitt hode på et fat, og han ble derfor halshugget i fengselet.[4] Det nye testamentet legger særlig vekt på Herodias sitt hat som grunn for henrettelsen av Johannes. Josefus legger mer vekt på at Johannes ble ansett som en trussel mot Herodes' autoritet.[5] Antakelig spilte begge faktorer en rolle.
Da Jesus fra Nasaret ble arrestert i Jerusalem år 30 ble han forhørt av guvernøren Pontius Pilatus. Han sendte Jesus til Herodes for at han skulle få anledning til å forhøre Jesus. Jesus svarte imidlertid ikke Herodes med et eneste ord under forhørene, så Herodes sendte ham tilbake til Pontius Pilatus, som deretter lot ham henrette.
I år 36 e.Kr. ble det til åpen krig mellom Herodes Antipas og Aretas, og Herodes Antipas bad om hjelp fra keiser Tiberius. Tiberius sendte etterhvert en hær mot Aretas og sa han ville fange Aretas død eller levende. Men ikke så lenge etter døde Tiberius, og Caligula ble romersk keiser i år 37. Caligula gjorde om på det hele. Han sørget for at Aretas fikk beholde sin stilling. Caligula var venn med Antipas' fiende Herodes Agrippa – som for øvrig var bror til Herodias. Antipas falt derfor i unåde hos keiseren og ble i år 39 fratatt all makt og sendt i eksil til Lugudunum i Gallia (enten det nåværende Lyon i Frankrike eller det mindre betydningsfulle Lugdunum Convenarum, dagens Saint-Bertrand-de-Comminges), hvor han senere døde på et ukjent tidspunkt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bruce, F. F. (1963–1965): «Herod Antipas, Tetrarch of Galilee and Peraea» Arkivert 20. november 2017 hos Wayback Machine. (PDF), Annual of Leeds University Oriental Society. 5
- Goodacre, Mark (1. mai 2004): «Herod Antipas in The Passion of the Christ», NT Blog.
- Gundry, Robert H.: «The Burden of the Passion» (PDF), SBL Forum. Society of Biblical Literature.
- Lane Fox, Robin (1991): The Unauthorized Version: Truth and Fiction in the Bible. London: Viking, ISBN 0-670-82412-7, s. 297.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Galilee under Antipas og Antipas, oppslag i historisk kildebok ved Mahlon H. Smith