Tartuffe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tartuffe i tidsriktige klær.

Tartuffe (Originaltittel: Tartuffe, ou l'Imposteur) er en komedie i fem akter fra 1664 av den franske forfatteren Molière.

Handling[rediger | rediger kilde]

Tartuffe, er en sleip bedrager som lurer til seg penger gjennom å si at han er edel og god og alt han ønsker er å være Gud sin troer. Han lurer sin veg inn i en familie gjennom å sjarmere faren i familien med sitt edle og gode sett, og lurer seg til både hus og datter. Men familien får tilbake sin eiendom og bedrageren Tartuffe straffes.

Akt I[rediger | rediger kilde]

Madame Pernelle skjeller ut sin familie. Hun hevder at Tartuffe er en edel mann som andre bør høre på. Hun forlater siden hjemmet sitt og kommer ikke tilbake under stykkets gang. Orgon som tidligere har lovet bort sin datter Marianes hånd til Valére, bryter nå dette løfte for å gifte henne bort til Tartuffe i steden.

Akt II[rediger | rediger kilde]

I den andre akten lar vi oss kjenne dette kjærlighetsparet litt nærmere. Mariane er rasende på sin fars beslutning og vurderer å ta sitt eget liv.

Akt III[rediger | rediger kilde]

Det er først i tredje akt at Tartuffe gjør entre, til tross for at han har stått i handlingens sentrum hittil. Orgon lar seg trollbinde av denne påståtte gudsfruktige mannen, og han lover foruten hans datters hånd halve sin eiendom til Tartuffe.

Akt IV[rediger | rediger kilde]

Elmire avslører bedrageriet og åpner sin makes øyne. Dette skjer likevel for sent og et gavebrev er allerede underskrevet.

Akt V[rediger | rediger kilde]

Stykket slutter lykkelig, ved at Tartuffe arresteres på oppdrag fra kongen, og Mariane får endelig sin elskede Valére. Kongen prises i siste scene med ordene: «hans godhet priser jeg, og alt hva den jeg skylder», en frase som antageligvis ble skrevet til Molinares egen konge, Ludvig XIV.

Om stykket[rediger | rediger kilde]

Først ble stykket satt opp på Versailles, men den ble etterhvert forbudt. I år 1669 ble dette forbudet opphevet.

Tittelpersonen kommer ikke inn i handlingen før i tredje akten, men er nærværende i alle personer som snakker om han.

Allerede ved premieren av Tartuffe hadde Moliére skaffet seg fiender for resten av livet av kirkemenn, og dette var grunnen til at den ble forbudt kort etter premieren var gjennomført. Til tross av at dette forbudet ble opphevet av Ludvig XIV bare noen senere så ble han ikke tilgitt. Da Moliére døde i femtiårsalderen, ble han ikke begravet i vigslet jord, på grunn av sin kritikk av kirken.

Karakterer[rediger | rediger kilde]

  • Madame Pernelle
  • Orgon, Madame Pernelles sønn
  • Elmire, Orgons hustru
  • Mariane, Orgons datter
  • Damis, Orgons sønn
  • Valère, Marianes forlovede
  • Cléante, Orgons sviger
  • Tartuffe, hykleren
  • Dorine, Marianes kammertjener
  • Monsieur Loyal, en fogde (sergent royal)
  • En offiser
  • Flipote, Madame Pernelles tjener (stum rolle)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Alving, Hjalmar. Inledning och förklaring (1960); Moliére Tartuffe Stockholm, Svenska bokförlaget Bonniers.