Finn Havrevold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Havrevold
Født11. aug. 1905[1]Rediger på Wikidata
Død18. feb. 1988[1]Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseSkribent, illustratør, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleGunvor Øwre Havrevold (1938–)[2]
SøskenOdd Havrevold
Olafr Havrevold
NasjonalitetNorge
UtmerkelserMads Wiel Nygaards legat (1972)
Dammprisen (1955)
Dammprisen (1957)

Finn Havrevold (født 11. august 1905 i Oslo, død 18. februar 1988) var en norsk forfatter, dramatiker og illustratør.[3]

Etter examen artium i 1924 fra Ragna Nielsens skole, utdannet Havrevold seg til arkitekt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim i 1929.[4] Han arbeidet som tegner av blant annet bokomslag.[5] Studieopphold i USA 1933 til 1934 og Frankrike 1938 til 1939.[6] Som forfatter skrev han både for barn og voksne, romaner, noveller og dramatikk, blant annet en lang rekke hørespill. Finn Havrevold var også litteraturkritiker i Aftenposten. Han hadde dessuten fire mindre roller ved Nasjonalteatret i perioden 1955-1960.

Havrevolds forfatterskap for barn faller i to perioder. De første fire bøkene, blant dem filmsuksessen Marens lille ugle (1957) og barnebokdebuten Sommereventyret (1952), er lettere komedier. Sistnevnte ga ham seieren i Kirke- og Undervisningsdepartementets konkurranse om årets barnebok i 1952. Fra og med Viggo (1957) og Grunnbrott (1960) får bøkene et tydeligere drag av psykologisk realisme innenfor bevisst komponerte fortellinger. Gode litterære behandlinger av identitetsutvikling og etiske tema gjorde at Havrevold ble regnet som en av sin generasjons viktigste forfattere.

Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for fem av sine bøker. Marens lille ugle ble filmatisert av Ivo Caprino i 1959 med tittelen Ugler i mosen. Grunnbrott ble filmatisert av Sveriges Television i 1964 med tittelen Farlig kurs.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927). Han var lillebror til skuespilleren Olafr Havrevold (1895–1972) og psykoanalytiker Odd Havrevold (1900–91). Finn giftet seg først i 1937 med Lydia Eleonore Mysen (1910–99),[6] dernest i Paris i 1939 med skribenten Gunvor Øwre (1910–77) som også skrev hørespill.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1939: Det raker ikke Andersen, novellesamling
  • 1946: Til de dristige, roman
  • 1947: Walter den fredsommelige
  • 1949: Skredet, roman
  • 1963: Den ytterste dag
  • 1965: De gjenstridige
  • 1968: Blå rytter
  • 1972: Under samme tak, roman
  • 1974: Tapere, novellesamling
  • 1975: De nådeløse, roman
  • 1975: Refleksjoner, artikkelsamling
  • 1977: I fjor sommer, erindringsbok om gutten Carl Johans barndom i Kristiania
  • 1978: Vinter i Vallegaten, erindringsbok
  • 1979: Fars hus, erindringsbok
  • 1980: Velkommen hjem, erindringsbok

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

For barn og unge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Finn_Havrevold[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Finn Havrevold i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Vi fra NTH: de neste ti kull : 1920-1929. Oslo: Dreyer. 1950. 
  5. ^ Einar Økland (1996). Norske bokomslag 1880-1980. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252145213. 
  6. ^ a b Tønnessen, Joh. N. (1953). Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt. Oslo. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Finn_Havrevold&oldid=23962906»