Rolf Berntzen

Rolf Berntzen
	Bergljot Engeseth som Hedvig Ekdal, Rolf Berntzen som Hjalmar Ekdal og Karin Simonnæs som Gina Ekdal i Vildanden på Den Nationale Scene 1967 Eirik Sundvor/Trondheim byarkiv
Født	Rolf Johannes Berntzen; 4. juni 1918
Død	22. september 2005 (87 år); Bergen
Beskjeftigelse	Skuespiller
Ektefelle	Karin Simonnæs 1947–1984
Nasjonalitet	Norge
IMDb	IMDb
	Rolf Berntzen på Commons

Rolf Johannes Berntzen (født 4. juni 1918, død 22. september 2005) var en norsk skuespiller, tipptippoldebarn av Johan Nordahl Brun.^[1] Han var ansatt i en årrekke ved Den Nationale Scene i Bergen som en av byens mest kjente skuespillere etter krigen.

Som barn og ungdom var han med i et av Bergens buekorps, Nordnæs Bataillon, og holdt tale ved deres 125-årsjubileum.

Rolf Berntzen fikk sin første rolle i 1941. Bergens publikum ble for alvor oppmerksom på ham i 1947 da han fikk tittelrollen i Holbergs Erasmus Montanus. For bergensere vil hans samspill med Lothar Lindtner i nasjonalkomedien Jan Herwitz være mest kjent. Her var han med både som skuespiller og instruktør.

Han har spilt i en rekke andre av Holbergs komedier, som Jeppe på Berget, Den stundesløse og Den politiske Kandestøper. Men som en allsidig skuespiller har han også hatt ledende roller i skuespill av Ibsen, Nordahl Grieg, Bertolt Brecht, Tsjekhov og en rekke andre mindre kjente forfattere. Han var gift med Karin Simonnæs som også var skuespiller ved Den Nationale Scene i Bergen.

Berntzen var levende opptatt av miljøet og fikk organisert en protestaksjon da Fisketorget i Bergen skulle beskjæres for å gi plass til biltrafikken. Han arbeidet også for ivaretakelse av Gamle Bergen og fikk ærestittelen borgermester i museet.^[2] I 1972 ble han også tilbudt å få overta sin tipptippoldefar Johan Nordahl Bruns bispebolig, Gamle Bergen måtte bare få den gjenreist skikkelig først. Biskop Pavel var den siste geistlige som hadde bodd i huset der Berntzen og hans kone etterhvert flyttet inn. Da Berntzen ble enkemann i 1984, syntes han bispeboligen ble for stor, og flyttet litt lenger opp i Gamle Bergen til Dorothe Engelbretsdatters hus, som hun fikk reist for midler fra kong Frederik 4. etter bybrannen i 1702. Hennes minne ble iblant vel mye for den mørkredde Berntzen: «Jeg ser henne gå rundt og ta seg til hodet i all sin sorg...Hun passer ikke min natur.»^[3]

Hans barnebarn er musikeren Julian Berntzen.