Christian Frederik

Christian Frederik Konge av Norge og Danmark (som Christian VIII)
Maleri av Louis Aumont
Valgspråk:		Gud og fædrelandet.
Regjeringstid:		Norge: 17. mai 1814–10. oktober 1814 Danmark: 13. desember 1839–20. januar 1848
Født:		18. september 1786, Christiansborg
Død:		20. januar 1848 (61 år), Amalienborg
Begravet:		Roskilde domkirke
Foreldre:		Frederik og Sophie Frederikke
Ektefelle‍(r):		1.Charlotte Frederikke 2.Caroline Amalie
Barn:		Christian Frederik Frederik

Christian VIII Frederik (født 18. september 1786 i København, død 20. januar 1848 samme sted), av den oldenborgske slekt, var i to adskilte tidsperioder konge av Norge og deretter konge av Danmark. Offisielt var han sønn av arveprins Frederik (halvbroren til den sinnssyke Christian VII) og Sophie Frederikke, og dermed fetter til sin forgjenger Frederik VI, men innen familien var det kjent at den biologiske faren var hoffsjef Frederik von Blücher, som også var far til Christian Fredriks tre søsken.

Familiebakgrunn

I et brev skrevet av kronprins Frederik (senere Frederik VI) til sin svoger hertug Frederik Christian av Augustenburg i 1805 nevner han arveprinsens velvilje overfor hoffsjefen og skriver videre:

	... min onkel sætter alt for megen pris på skaberen af de fire, meget henrivende prinser og prinsesser til at ville sende ham bort.

Christian Frederik ble født på Christiansborg slott. Da Frederik VI ikke etterlot seg sønner, var arveprinsens sønn Christian Frederik ifølge Kongeloven nærmeste arving til tronen. Han var kronprins da Frederik VI var konge, og var Norges valgte konge fra 17. mai til 10. oktober 1814. Han besteg tronen som Danmarks konge i 1839, og regjerte til sin død i 1848. Som dansk konge omtales han som Christian VIII.

Ekteskap og barn

Christian Frederik ca. 1813 på et tresnitt av Philipp Velyn

Christian Frederik som ung på et maleri av ukjent kunstner.

I 1806 giftet han seg med sin kusine Charlotte Frederikke. I april 1807 fødte hun sønnen Christian Frederik som døde kort tid etter fødselen, og i 1808 ble de foreldre til den senere Frederik VII. Da det ble kjent at prinsessen hadde et forhold til sin franske sanglærer, Édouard du Puy, sørget kong Frederik VI for at ekteskapet ble opphevet. Charlotte Frederikke ble forvist til Horsens og fikk forbud mot å noensinne se sønnen igjen, og du Puy ble forvist til Sverige - han fikk to timer på seg til å forlate Danmark og sitt hjem i Vingårdstræde 15, hvor prinsessen hadde besøkt ham. Prinsen giftet seg senere i 1815 med Caroline Amalie, barnebarn av dronning Caroline Mathilde og Struensee.

Christian VIII fikk 10 barn utenfor ekteskap. Forfatteren Jens Jørgensen har fremført den spekulative teori at han også skulle være faren til H.C. Andersen.

Som norsk konge

I mai 1813 sendte Frederik VI prins Christian Frederik til Norge som stattholder, med henblikk på å styrke den norske lojaliteten mot kronen. Denne hadde lidd under Danmarks skjebnesvangre allianse med Napoleon. Ved Kielfreden den 14. januar 1814 ble Frederik VI tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Dette hadde vært en betingelse Sverige satte for å gå med i alliansen mot Napoleon.

Men Christian Frederik valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse. I februar 1814 foretok han en rundreise i innlandet opp til Trondheim for å lodde stemningen og sammenkalte deretter til det kjente Notabelmøtet eller Stormannsmøtet på Eidsvoll. Her ble Christian Frederik enig med landets ledende menn om å kalle sammen den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll samme år. Christian Frederik ble landets regent og hadde et råd som lignet en regjering. Riksforsamlingen drøftet lovene og vedtok 17. mai 1814 en norsk grunnlov. Samme dag ble han valgt til norsk konge.

Men svenskene gjorde fortsatt krav på Norge, og fikk stormaktenes medhold. En delegasjon ble sendt til Christian Frederik, men forhandlingene førte ikke frem. Det førte til en kort krig hvor svenskenes makt var overlegen, selv om nordmennene hevdet seg blant annet ved Lier. Til sist ble Mossekonvensjonen av 14. august undertegnet. Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og returnere til Danmark etter å ha sammenkalt et overordentlig Storting og lagt makten i dets hender. Til gjengjeld skulle Norge få beholde grunnloven, men med de forandringer som var nødvendige for å inngå en realunion med Sverige. Stortinget forhandlet samme høst med svenske utsendinger, vedtok 4. november den reviderte Grunnloven, og valgte samme dag Sveriges konge Karl II til norsk konge. Prins Christian Frederik forlot Norge 10. oktober og vendte skuffet tilbake til Danmark.

Som dansk prins

I 1815 giftet Christian Frederik seg med Caroline Amalie. Samme år ble han utnevnt til guvernør over Fyn og Langeland. Fra 1818 til 1822 var paret på en lengre utenlandsreise og fikk anledning til å møte Europas ledende statsmenn. Christian Frederik fikk også anledning til å dyrke sine vitenskapelige og kunstneriske interesser. I 1831 ble han medlem av statsrådet. Han viste der stor forståelse for de nasjonalliberales sak, og den oppvåknende danske nasjonalfølelse i hertugdømmene.

Dansk konge

Christian VIIIs kroning 28. juni 1840. Utsnitt av samtidig stikk.

Da Frederik VI døde 13. desember 1839 arvet den da 53 år gamle prinsen tronen. Under navnet Christian VIII satte han ved den siste kroning i Danmarks historie kronen på sitt hode. Danmark hadde på denne tiden fortsatt en eneveldig styreform. De danske liberale husket hans innsats i Norge, og mange forventet at han ville gi landet en fri forfatning. Deres forventninger ble ikke innfridd. Kongen så det slesvigske problemet vokse, og forsøkte med kompromissløsninger. I 1840 utstedte han en forordning om at dansk skulle være retts- og forvaltningsspråk i de delene av Slesvig hvor det allerede var kirke- og skolespråk.

I tillegg til disse problemene kom arvespørsmålet sterkere og sterkere frem ettersom Christian Frederiks sønn Frederik (senere Frederik VII) ikke hadde noen barn.

Først på midten av 1840-tallet fikk kongen ro på seg og kunne sette i gang med arbeidet som skulle gi Danmark en fri forfatning. De første utkastene gjorde han på egen hånd og noe senere samarbeidet han med juristen Anders Sandøe Ørsted. Han hadde til hensikt å proklamere den frie forfatningen som høydepunkt under feiringen av oldenborgernes 400-års-jubileum høsten 1848.

Kongen rakk ikke å gjennomføre dette. Han ble alvorlig syk etter en årelating i januar 1848.

9. januar, 11 dager før han døde, skrev den døende kongen sin siste vilje som et brev til sin sønn og arving til tronen, kronprins Frederik. Dette brevet er også kalt Christian VIIIs politiske testamente og ble først kjent etter kongens død. Slik begynner brevet:

	Kære søn og De, min tro Adler! Da det står i Guds hånd, om jeg rejser mig af denne sygdom, så anbefaler jeg kronprinsen ved sin regerings tiltrædelse at tilsige det danske folk og Hertugdømmerne en fælles konstitutionel forfatning, som han forbeholder nærmere at give disse arvelande. Jeg anbefaler kronprinsen at høre gode råd af fædrelandssindede mænd. Fra Hertugdømmerne nævner jeg gehejmestatsminister M. Criminil og greve C. Moltke. Jeg pålægger kronprinsen at ægte en prinsesse, der måtte gefalle ham inden årets udgang - det er hans pligt....

Christian Frederik døde 20. januar 1848 og ble bisatt i Roskilde domkirke.

Trivia

I 1914, hundre år etter sin korte tid som norsk konge, fikk han oppkalt en plass i Oslo sentrum etter seg, Christian Frederiks plass ved Bjørvika.

Litteratur

• Lars Roar Langslet: Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48), 2 bind, Cappelen forlag 1998-1999
• Lars Roar Langslet: Våre konger - En vei gjennom norgeshistorien, Oslo, J.W. Cappelens Forlag A/S, ISBN 82-02-22076-9
• Smidt og Winge: Hen over torv og gade, (s. 183), forlaget Gyldendal, ISBN 87-00-25216-6
• Henning Dehn-Nielsen: Christian 8. Konge af Danmark, Konge af Norge, Sesam forlag 1999 ISBN 87-11-13191-8

Eksterne lenker

• Christian Frederik på Danske konger.dk

Wikikilden: Christian Frederik – originaltekster av og om forfatteren

• Christian Frederiks dagbok fra hans opphold i Norge
• Temaside om Christian Frederik og konventionen i Moss fra 1814, Moss2014

Forgjenger:  Frederik VI	Konge av Danmark (1839–1848)	Etterfølger:  Frederik VII
	Konge av Norge (1814–1814)	Etterfølger:  Karl II
Forgjenger:  Frederik av Hessen	Stattholder i Norge (1813–1814)	Etterfølger:  Marcus Gjøe Rosenkrantz