Aleksandriner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aleksandrineren er et fransk versemål første gang brukt i et heltedikt om Aleksander den store i ca 1180. Versemålet består av en seksfotet jambe med cesur (3-cesur-3). Aleksandrineren var det viktigste versemålet på 1600-tallet. Versene benytter seg som regel av enderim, vekslende mellom mannlig og kvinnelig rim fra verspar til verspar (AAbbCCdd). Men andre rimmønstre forekommer også. Et eksempel på en aleksandriner på dansk fra Ludvig Holbergs Peder Paars (trykksterke stavelser og cesur er henholdsvis uthevet med fet skrift og |):

Jeg taler om en Mand|, hvis Skæbne og Bedrifter
Bør billig tegnes an| blant alle Folkes Skrifter.

Holberg og Wessel var, av dansk-norske diktere, de som flittigst benyttet seg av Aleksandrineren, da særlig i nevnte Peder Paars og Kierlighed uden strømper.