Ricercar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ricercar (it. ricercare, lete/søke) er en instrumentalkomposisjon overveiende for lutt eller tangentintrumenter (særlig orgel) fra senrenessansen og (hovedsakelig) tidlig barokk. Ricercari regnes som en direkte forgjenger til fugeformen.

Ricercar betyr å «lete opp» og mange ricercari fungerer som forspill der funksjonen er å ta fram det neste stykkets toneart eller modalitet.

Ricercari kan minne om fantasier eller toccataer og er påvirket av motetteformen. De består av en løst sammensatt rekke gjennomføringsdeler med hvert sitt hovedtema. I tidens løp ble antall temaer redusert slik at ricercarformen tilslutt gled sømløst over i fugeformen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]