Ricercar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ricercar (it. ricercare, lete/søke) er en instrumentalkomposisjon overveiende for lutt eller tangentintrumenter (særlig orgel) fra senrenessansen og (hovedsakelig) tidlig barokk. Ricercari regnes som en direkte forgjenger til fugeformen.
Ricercar betyr å «lete opp» og mange ricercari fungerer som forspill der funksjonen er å ta fram det neste stykkets toneart eller modalitet.
Ricercari kan minne om fantasier eller toccataer og er påvirket av motetteformen. De består av en løst sammensatt rekke gjennomføringsdeler med hvert sitt hovedtema. I tidens løp ble antall temaer redusert slik at ricercarformen tilslutt gled sømløst over i fugeformen.
Litteratur [rediger]
- «Ricercar», «Fugue», «Counterpoint» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
- Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5
- Ursula Kirkendale, «The Source for Bach's Musical Offering», Journal of the Amwerican Musicological Society 33 (1980), 99–141.
- The New Harvard Dictionary of Music, red. Don Randel. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 1986. ISBN 0-674-61525-5
- Gödel, Escher, Bach: An Eternal Golden Braid, Douglas Hofstadter avsluttes med et avsnitt med tittelen «Six-part Ricercar» (kapittel XX Strange Loops, Or Tangled Hierarchies).
