Søramerikansk sjøløve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Søramerikansk sjøløve
Søramerikansk sjøløve
Vitenskapelig(e)
navn
:
Otaria flavescens
Shaw, 1800
Norsk(e) navn: Søramerikansk sjøløve
Hører til: sjøløver
øreselfamilien,
seler,
bjørnelignende rovpattedyr
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[1]

Habitat: Marint
Utbredelse: Fra Peru til sørlige Brasil
Utbredelseskart for søramerikansk sjøløve

Søramerikansk sjøløve (Otaria flavescens, Otaria byronia) er en sel i øreselfamilien.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannene er opptil 2,5 meter lange og veier cirka 300 kg. Deres pels Er på oversiden mørkebrun og på undersiden gulbrun. De har en man som er litt lysere. Hunner har en vekt på omkring 140 kg og blir to meter lange. Hunnenes pels er lysebrun og har uregelmessige flekker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Søramerikansk sjøløver lever i Stillehavet langs Sør-Amerikas kyst fra Peru til Ildlandet. I Atlanteren forekommer de fra sør i Brasil til kontinentens sørlige spets. Kolonier finnes dessuten på Falklandsøyene. Vandrende individer har blitt observert lenger nord.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ved parringstiden er hannene de første i kolonien og innen hunnene ankommer kjemper hannene om bra plasser. De stridende partene forsøker å bite hverandre til den svakeste forlater plassen. De fremgangsrike hannene vaker over opp til 18 hunner og parrer seg med dem. I gjennomsnitt er det tre hunner per hanndyr. Unge hanndyr danner iblant små grupper og forsøker å røve bort noen hunner. Det medfører at hannen nesten ikke får mat og søvn under parringstiden.

Hunner føder oftest én unge og parear seg kort tid etter fødelsen på nytt.

Bestand[rediger | rediger kilde]

Under den store seljakten som begynte ved slutten av 1700-tallet drepte man tusentalls søramerikanske sjøløver. Populationen sank fra noen millioner individer til noen tusen dyr. I dag er det i mange søramerikanske stater forbudt å jakte sjøløver. Spesielt i Chile og Argentina har bestanden økt, og beregnes nå til 270 000 individer.

Vitenskapelig navn[rediger | rediger kilde]

To vitenskapelige navn er i bruk: Otaria byronia fra Blainville 1820 og Otaria flavescens fra Shaw 1800. Vanligvis har det eldste navnet forrang, men Shaw beskrev ett ungdyr og manga zoologer synes at Blainvilles navngivning bør benyttes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otaria flavescensIUCNs rødliste