Henry Morton Stanley
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arbeid pågår: Arbeidet forventes ferdig om 3 uker. –Johannes Kaasa 12. jul 2009 kl. 14:08 (CEST).. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Henry Morton Stanley (født John Rowlands 29. januar 1841, død 10. mai 1904) var en walisisk journalist mest kjent for sine oppdagelsesreiser i Afrika og sin jakt på den forsvunne misjonæren David Livingstone. Han var den første som dro ned hoveddelen av Kongofloden[1].
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Stanley hadde en svært kald og trist oppvekst. Han ble født som John Rowlands i den walisiske byen Denbigh, utenfor ekteskap. Det er tvil om hvem faren var, moren var en person med lav moral[2] som ikke ville vite av lille John, og satte ham bort hos bestefaren. Bestefaren var den eneste av slektningene som brydde seg om ham og årene der var relativt lykkelige, men da John var fem og et halvt år døde bestefaren. De andre slektningene ønsket ikke å ha noe med John å gjøre, og han ble først satt bort til noen naboer og så på et arbeidshus i St. Asaph. I arbeidshuset ble barna sett på som nærmest kriminelle[3] og behandlet uten kjærlighet[4]. Årene der var trøstesløse[5], da han var ti rømte John til noen slektninger, men ble sendt tilbake etter et døgn[6] og hardt straffet.
John forlot arbeidshuset 13. mai 1856, og flyttet deretter fra den ene uvennlige slektningen til den andre[7][8]. Rett før jul 1858 tok han i Liverpool hyre på en båt til Amerika.
[rediger] I Amerika
John gikk i land i New Orleans februar 1859. I følge ham selv traff han dagen etter New Orleans mest kjente bomullshandler, Henry Hope Stanley, som skaffet ham jobb. Senere skal han ha adoptert ham og gitt ham navnet Henry Stanley. Moderne biografer mener dette er løgn, og at hans eneste arbeidsgiver var kjøpmannen James Speake[9]. Mellomnavnet Morton tok han mye senere[10].
Stanley meldte seg som soldat i sørstatenes hær under den amerikanske borgerkrig, 1. juni 1861. I sin første trefning, Slaget ved Shiloh, ble Stanley tatt til fange av nordstatenes styrker, og brakt til en fangeleir ved Chicago. Noen av fangene fikk tilbud om frihet hvis de gikk over til nordstatenes styrker, og forholdene var så ille at Stanley ga etter da det var gått seks uker, 4. juni 1862. Han var plaget av dysenteri og hatet krigen, etter et par måneder deserterte han og dro tilbake til Liverpool. Han oppsøkte på nytt moren, som med harde ord avviste ham enda en gang.
Den 19. juli 1864 vervet Stanley seg i den amerikanske marine, omtrent et halvt år senere deserterte han sammen med en beundrende ung venn, Lewis Noe. De levde nesten et år i konflikt med loven, en periode full av svindel og løgn[11]. I 1865 dro Stanley, sammen med en annen yngre beundrer William Harlow Cook, ned Platte-elven i en flatbunnet båt. Deretter dro alle tre på en ferd til Tyrkia, der Stanley kom i krangel med noen tyrkere da han angrep en mann og stjal hesten hans. Stanley og Cook ble banket opp, mens Noe ble voldtatt av tyrkerne. Etter dette hatet Noe Stanley.
På vei tilbake til Amerika oppsøkte Stanley nok en gang sin mor, denne gang i en falsk offisersuniform han hadde fått sydd. Han påstå overfor moren at han var blitt utpekt til amerikansk marineoffiser på grunn av særs tapper innsats, og serverte historien om den rike bomullshandleren Stanley som skulle ha adoptert ham (i Tyrkia hadde han påstått at han var adoptert av en rik advokat i New York[12]). Moren var tilstrekkelig imponert til å la ham bli en stund.
[rediger] Journalist
Våren 1867 fikk Stanley sin første faste jobb, som journalist i Missouri Democrat i St Louis. Han ble fort kjent og populær med artikler fra en av de mange indianerkrigene, der han viste betydelig sympati for indianernes sak. Etter å ha bygget opp et journalistisk renomé, tok han 16. desember kontakt med eieren for den kjente New York Herald, James Gordon Bennett jr., og ba om fast jobb. Bennett forlangte at Stanley først måtte vise hva han var god for, og sendte ham for å dekke en britisk straffeekspedisjon til Abyssinia. Med kløkt og energi klarte han å få nyheten om den endelige britiske seieren ut før alle andre, og ble fast ansatt.
[rediger] 1871-1872: Jakten på Livingstone
Høsten 1868 hadde den skotske oppdageren og misjonæren David Livingstone oppholdt seg to og et halvt år i området rundt Tanganyikasjøen, uten kontakt med andre hvite. Det kom da melding om at han var på vei mot østkysten av Afrika (Zanzibar), og Bennett sendte Stanley dit for å være den første som intervjuet ham.
Stanley fant Livingstone i 1871, og møtte ham i følge hans egne nedtegnelser med ordene «Dr. Livingstone, I presume?» (Dr. Livingstone, formoder jeg?).
[rediger] Kilder
[rediger] Referanser
- ^ Jeal side 5: «He had just become the first man in history to have followed that great river 1,800 miles from the heart of the continent»
- ^ Jeal side 24: «his mother's promiscuity»
- ^ Jeal side 20: «their sin was to have been deserted»
- ^ Jeal side 21: «It took me some time to learn the unimportance of tears in a workhouse.»
- ^ Jeal side 23: «Year after year we noted the passing of the seasons, by the budding blossoms, the flight of the bees, the corn which changed from green to gold... [we] vegetated within the high walls surrounding our home of lowliness.»
- ^ Jeal side 24: «He had spent a happy day and night in an ordinary home and witnessed the natural affection between a mother and her sons.»
- ^ Jeal side 26: «forever banned by having been an inmate of the workhouse.»
- ^ Jeal side 27: «I would have served my aunt for years, for a mere smile, but she had not interest enough in me»
- ^ Jeal side 37: «The fact that James Speake was John Rowland's only benefactor is proved beyond doubt»
- ^ Jeal side 40: «though Stanley would not add the 'M', as in Henry M. Stanley, until 1868 and would not finally settle on Morton until 1872, after trying , and abandoning, other names: Morelake, Morley, Moreland, etc., etc.»
- ^ Jeal side 55: «thinking himself above, or at least outside, the framework of rules by which ordinary people lived their lives.»
- ^ Jeal side 62: «So plainly, at this date the best-known cotton magnate in New Orleans had not finally been selected as his adoptive father.»
[rediger] Litteratur
- Jeal, Tim Stanley - The Impossible Life of Africa's Greatest Explorer. London: Faber and Faber Limited, 2007. ISBN 978-0-571-22103-5
- Odd Arnesen og W. W. Stabel Reis og finn Livingstone. Oslo 1941.
 |
Commons: Henry Morton Stanley – bilder, video eller lyd |
