Karavane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En karavane er et følge av reisende handelsmenn, som tradisjonelt frakter sine varer på lastedyr.
Karavane er opprinnelig et persisk ord, og karavaner er særlig kjent fra Asia og Nord-Afrika. Karavanene oppsto der det var snakk om lange reiser i øde områder, og reisende så seg tjent med å reise i følge, for felles beskyttelse mot fiender, mot uvennlige naturforhold, og for å være hverandres hjelp i ekstremt terreng. På stepper og i ørkener brukes mest kameler, i fjelland muldyr, dessuten esler og hester. Det kan være fra 40-50 opptil 600 eller flere lastedyr i en karavane.
Berømte karavaneveier førte fra Kina gjennom Sentral-Asia til Bukhara («silkeveien»), og fra Beijing til Irkutsk i Sibir («te-veien»). Gjennom Sahara fører flere kjente karavaneruter. I Australia ble det etablert flere kamel-karavaner etter at europeere kom til landet. Den mest kjent karavaneruten i landet gikk til innlandsbyen Alice Springs.
[rediger] Bibliografi
- M'hammad Sabour and Knut S. Vikør (eds), Ethnic Encounter and Culture Change, Bergen, 1997, [1] Google Cache Last Retrieved Jan.2005.
- The Trans-Saharan Gold Trade 7th-14th Century
- Kevin Shillington (eds), "Tuareg: Takedda and trans-Saharan trade" i Encyclopaedia of African History, Fitzroy Dearborn, 2004, ISBN 1579582451
- Lewicki T., "The Role of the Sahara and Saharians in Relationships between North and South", i UNESCO General History of Africa: Volume 3, University of California Press, 1994, ISBN 9236017096
- Fernand Braudel, The Perspective of the World, vol III of Civilization and Capitalism 1984 (fransk, 1979)
