Mellomnavn
Et mellomnavn er et personnavn som settes mellom fornavnet og etternavnet/slektsnavnet. Ofte er dette et navn som opprinnelig er et slektsnavn, men i USA kan også flere fornavn omtales som mellomnavn. I Skandinavia brukes begrepet mellomnavn bare om navn som opprinnelig er slektsnavn/etternavn. Fornavn, uavhengig av hvor mange man har, kalles fornavn. Mellomnavn i Skandinavia er ikke en del av slektsnavnet, og regnes som et «personlig» navn. Normalt bruker man ikke mellomnavnet. Mellomnavn slik de brukes i Skandinavia er ukjente i mange land, der navn normalt bare består av fornavn og slektsnavn. "Middle name" i engelsktalende land er det andre navnet. I Spania, Portugal or Latinamerika er det vanlig med to etternavn, men dette regnes ikke som mellomnavn.
[rediger | rediger kilde]
I Danmark, Norge og Sverige har mellomnavn (dansk mellemnavn, svensk mellannamn) en spesiell betydning, og betegner kun navn som også kan være etternavn. Flere fornavn betegnes som fornavn. Mellomnavnet settes rett før etternavnet og regnes ikke som en del av etternavnet. For eksempel i Carl Viggo Manthey Lange er Carl det første fornavnet, Viggo det andre fornavnet, Manthey mellomnavnet og Lange etternavnet. Ved omtale uten fornavn skal han omtales som «Lange» (etternavnet), ikke som «Manthey Lange» (imidlertid kunne han hatt et dobbelt etternavn med eller uten bindestrek). I listeform sortert etter etternavn vil han dermed omtales som «Lange, Carl Viggo Manthey».[1] Ettersom man i Skandinavia også kan ha doble (i sjeldne tilfeller, hovedsakelig enkelte danske adelsslekter, triple eller til og med firedoble)[2] etternavn[trenger referanse] både med og uten bindestrek, er det noen ganger umulig å skille et mellomnavn og et etternavn fra et dobbelt etternavn, annet enn i listeform der etternavnet står først (f.eks. er Bie Lorentzen et dobbelt etternavn, ikke et mellomnavn og et etternavn).
Mellomnavn oppstod i Skandinavia gjerne gjennom oppkalling, og det var ikke alltid noe slektskapsforhold mellom personen som fikk mellomnavn og den hen ble oppkalt etter. For eksempel kunne man bli oppkalt etter faddere ved dåpen, slik at man fikk deres fornavn og etternavn som fornavn og mellomnavn. Det var tidligere også vanlig å oppkalle barn etter kjente personer, med både deres fornavn og slektsnavn, slik at barnet fikk denne personens slektsnavn som sitt mellomnavn, til tross for at det ikke var noe slektskapsforhold. Skikken med mellomnavn hadde bare en begrenset utbredelse, fortrinnsvis i borgerlige familier, før det 20. århundre. Tidligere hadde de fleste nordmenn bare patronymnavn, noen ganger med gårdsnavn som fungerte som en slags adresse, snarere enn et egentlig slektsnavn, og som skiftet hvis man flyttet til en ny gård eller plass. I løpet av det 20. århundre har det blitt en utbredt skikk å ta sin mors slektsnavn som mellomnavn i Skandinavia. Noen ganger går et mellomnavn og et etternavn over til å bli et dobbelt etternavn, særlig dersom samme mellomnavn er brukt gjennom flere generasjoner (dette er f.eks. tilfelle med navnet Bie Lorentzen).
Man er ikke pliktig til å ha mellomnavn, og omtrent 18 prosent av Norges befolkning hadde i 2001 mellomnavn. Man kan ha så mange mellomnavn man ønsker, begrenset av hvilke navn man rett til å føre. Før den nye navneloven fra 2003 kunne man i Norge bare ta sine foreldres slektsnavn eller mellomnavn som mellomnavn. Med den nye navneloven kan man ta et hvilket som helst slektsnavn eller mellomnavn brukt av ens forfedre tilbake til tippoldeforeldre som etternavn eller mellomnavn.
I NOU 2001: 1 heter det:
- Mellomnavnet er etter sin art et slektsnavn og settes mellom fornavnet og slektsnavnet. Det er et personlig navn og er ikke en del av slektsnavnet. Det kan bare i begrenset utstrekning overføres til ektefelle og barn. I motsetning til fornavn og slektsnavn er det et «unødvendig» navn sett fra det offentliges synspunkt. Ingen må ha mellomnavn, og ingen plikter å bruke mellomnavnet.[3]
Som følge av innføringen av den nye liberale navneloven fra 2003, har man i dag samme rettigheter til etternavn og mellomnavn.
I 2017 ble navneloven i Sverige forandret. Ordet mellomnavn (svensk:mellannamn) ble fjernet og erstattet med "to etternavn".[4] Det har vært problemer med forveksling med det engelske ordet "middle name" som er fornavn.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «LOV 2002-06-07 nr 19: Lov om personnavn (navneloven)». Norges Lover på Lovdata. Besøkt 24. oktober 2009.
- ^ F.eks. slektsnavnet Bille Brahe Selby.
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-1/4/4.html?id=376471
- ^ «En ny lag (2016:1013) om personnamn från den 1 juli 2017» (svensk). utgiver. 10. mai 2017. Arkivert fra originalen . Besøkt 15. mai 2017.