Ville Vesten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ville vesten)
Gå til: navigasjon, søk

Ville Vesten var en periode mellom 1848 og 1890 i erobringen og koloniseringen av det vestlige Nord-Amerika primært drevet av den amerikanske ekspansjonen vestover. I USA kalles den geografiske- og historiske perioden for området "American Frontier" (Den amerikanske fronten eller grenseområdet), og særdeles omhandler periodene før de nyanskaffede områdene ble integrert som stater, fra å være et grenseland og etterhvert territorium.

En cowboy, et ikonisk bilde på den Ville Vesten

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter seier i Den amerikanske revolusjonen i 1783 flokket bosettere vestover i stort antall.[1] I 1788 stiftet amerikanske pionerer Marietta, Ohio, det første permanent amerikanske bebodde området i Nordvestterritoriet. Allerede i 1775 hadde Daniel Boone gjort vei for Transylvania Company fra Virginia gjennom Cumberland-gapet inn i det sentrale Kentucky. Sporet ble senere forlenget helt til Ohio-falls ved Louisville. Veien kalt "The Wilderness Road" was bratt og røff, og kunne utelukkende traverseres ved fot eller på hesterygg. Til tross for de harde forholdene var det den beste veien for de tusenere av bosettere på vei inn i Kentucky.[2] I visse områder møtte man indianerangrep, og i 1784 alene drepte indianere over 100 reisende på "Wilderness Road". Ingen indianere bodde permanent i Kentucky[3], men de hadde et ønske om å stanse nykommerne. Dermed sendte de ut raidpartier, et av hvis angrep Abraham Lincolns bestemor, som ble skalpert i 1784 nær Louisville.[4]

Ekspansasjonen[rediger | rediger kilde]

United States 1789-03-1789-08.png
United States 1845-12-1846-06.png
USA vokste mye i løpet av 1800-tallet

Ervervelsen av indianske områder[rediger | rediger kilde]

1812-krigen markerte den siste konfrontasjonen mellom store indianske styrker som prøvde å stanse ekspansjonen, med britisk hjelp og de amerikanske bosetterene. Storbritannia hadde et ønske om å etablere en selvstendig og suveren indiansk stat i midtvesten.

Amerikanske militsmenn fra grenseområdene under General Andrew Jackson overvant Creek-indianerene og åpnet opp sørvesten, mens Guvernør William Henry Harrison og hans militsmenn beseiret en indiansk-britisk allianse i Thames, Canada. I dette slaget døde den indianske lederen Tecumseh og koalisjonen av indianske stammer ble oppløst.[5] Hans drapsmann Richard M. Johnson kom senere til å bli visepresident i De Forente Stater. Samtidig beseiret Jackson og hans gruppe den militære trusselen indianerne hadde sørøst, ved slaget ved Horsehoe Bend. Militsen klarte dette uten noe særlig støtte fra den amerikanske hæren.[6]

For å ende krigen dro John Quincy Adams, Henry Clay og Albert Gallatin (en ledende antropolog) samt andre amerikanske diplomater til Ghent, der de forhandlet fra Freden ved Ghent sammen med Storbritannia. De nektet britene å gjennomføre planen om å sette opp en indiansk stat i amerikansk territorium sør for De Store Sjøer. De forklarte den amerikanske holdningen om ervervelse av indiansk land slik:

De forente stater, dog med vilje om å aldri erverve land fra indianerne ved andre måter enn fredfullt og ved deres samtykke, er fullt bestemt i den maner progressivt og i proporsjon med hva deres voksende befolkning må behøve, å ta tilbake områder fra naturtilstanden og for å bringe inn i kultivasjon hver porsjon av territorium i deres anerkjente grenser. Og i dette ved å tilføre støtte for millioner av siviliserte vesener, vil de ikke bryte noen diktering av rett eller av menneskeheten; for de vil ikke bare gi til de få tusen villmenn strødd over territoriet en ekvivalent for enhver rett de gir fra seg, men vil også la de være i eierskap av land større en de kan kultivere, og mer adekvat til deres substans, komfort, og fornøyelse, ved kultivasjon.
Hvis dette er i en holdning av selvforhøyelse, så er de underskrevne forberedt til å innrømme, i den forstand, dets eksistens; men de må nekte for at de koster det miste bevis av en intensjon for å ikke respektere grensen satt mellom dem og europeiske nasjoner, eller et ønske om å snike seg inn i britiske territorier. . . . De vil ikke kunngjøre, som en basis for deres politikk mot de forente stater, et system for å arrestere deres naturlige vekst innen deres egne territorier, med hensikt å opprettholde en evig ørken for villmenn. [7]

Nye territorier og stater[rediger | rediger kilde]

En cowboy, et ikonisk konsept av den Ville Vesten

Mens bosettere strømmet inn, ble grensedistriktene først territorier med en valgt lovgivning og en guvernør valgt av presidenten. Så, når befolkningen vokste til 100 000 mennesker, søkte territoriet for integrering som en fullverdig stat i føderasjonen[8]. Frontmennene valgte ofte å droppe lovgivningsformaliteter og andre restriktive regler som favorisert av østlige overklasser, og heller velge en mer demokratisk og jevnstilt holdning, der egalitarisme og likhet mellom folk var å foretrekke.[9]

Thomas Jefferson så seg selv som en mann av fronten, og en vitenskapsmann.[10] Han var veldig ivrig og interessert i ekspansjon og utforskning av vesten. Jeffersons Louisiana-oppkjøp i 1803 doblet USAs areal mot en prislapp på $15 millioner, eller ved cirka $0.16 per dekar ($236 millioner i amerikanske dollar i 2013, dermed mindre enn 1 dollar og 70 cent per dekar).[11] Føderalistene forsøkte på motstå ekspansjonen men Jeffersons tilhengere hyllet muligheten til å skape millioner av nye gårder for å utvide områdene for selveide bønder; hvis eierskap ville styrke det ideelle republikanske samfunn som var basert på agrikultur og (ikke handel). Ved lite direkte styre over gårdene, og ved å fremheve selvavhengighet og dyd, ville de og forme basen for det ideelle Jeffersoniske demokrati.[12] Selv før oppkjøpet planla Jefferson å utforske områdene, og få dem nedtegnet på kart. Han betalte Lewis og Clark for "å etterforske Missouri-elven samt alle de viktigste årene til den, og deretter følge dens kurs for å kartlegge vannveiene til stillehavet, og finne ut om enten Columbia, Oregon, Colorado eller noen andre elver kunne inneha den enkleste vei for handel og kommunikasjon på tvers av kontinentet".[13] Jefferson instruerte også mennene i å kartlegge regionens urinnvånere, og lære om deres moraler, språk, og kultur, samt hva enn slags vær, jordsmonn, elver, handel, dyre- og planteliv langs ferden.[14] Innen 1800-tallet hadde fronten nådd Mississippielven, og St. Louis, Missouri var den største byen langs grenseområedene. Byen var en portal for reise vestover, samt et viktig handelssenter for Mississippi-elvens innenlandshandel og trafikk.

Entrepenører som John Jacob Astor benyttet fort seg av sjansen, og utvidet pelshandelen inn mot nordvesten. Astors Fort Astoria (senere Fort George) ved munningen av Columbia-elven ble den første hvite permanente beboelsen i det området, selv om det ikke var profitabelt for Astor selv. Han stiftet det Amerikanske Pelskompani i et forsøk på å bryte grepet som Hudson Bay-kompaniets monopol hadde over området. Innen 1820 hadde Astor begynt å ta over selvnærte handlere for å skape et profitabelt monopol.[15] Han dro fra forrettningen i 1834, som en mangemillionær.[16]

Pelshandelen[rediger | rediger kilde]

Mens fronten beveget seg evig vestover reiste skinnjegere og andre jegere før bosetterne videre vest på utkikk etter nye tilførsler av beverskinn og andre skinn for salg i Europa. Mange av disse mennene var de første amerikanere til å sette sin fot i områdene, og de første til å lage et virkende forhold til de lokale urinvårene.[17][18] Ved hjelp av disse ferdene bidro jegerene sterkt til kunnskapen om terrenget i Nordvesten, som det sørlige passet gjennom Rocky Mountains, som, oppdaget i 1812, senere ble en viktig åre for bosettere på vei til Oregon og Washington.

Innen 1820 hadde et nytt system oppstått, der man sendte brigader av menn innenlands på lange ekspedisjoner ved ønske om å og unngp mange stammer. Samtidig ble selvavhengige jegere oppmuntret til å utforske regionen på egenhånd. Ved slutten av sesongen ville alle brigadene og jegerene møte opp å diskutere sine opplevelser, samt levere varene inn for penger ved elveposter langs Green-elven. St.Louis var den største av alle byene man hadde rendezvous-møter, men i 1830 snudde moten seg og forespørselen av beverhatter ble erstattet av silkehatter. Dette førte med seg en stopp til dyre og lukseriøse amerikanske beverfeller, og endte æraen av utforskere og speidere som Jedediah Smith som var den første til å nå California over land, og den som utforsket mer enn noen andre ikke-indianere.

Innen 1845 hadde beverpelshandelen så og si forsvunnet.[19]

Myndighetene og vesten[rediger | rediger kilde]

Det var bred enighet om viktigheten å bosette områdene så fort som mulig, og debatten polariserte seg over prisen myndighetene kunne betale. De konservative og Whig-partiet ville ha et moderat tempo som krevde nok penger for bosettere å betale de føderale myndighetene. Demokratene derimot tolererte en vill jakt etter land til minimumspriser. Den endelige løsningen kom ved Homestead-loven i 1862 som ved et moderat tempo som ga bosettere 640 dekar gratis til odel og eie gitt at de ville arbeide på området i fem år.[20]

Et annet viktig punkt for myndighetene var transport og hæren fikk fullt ansvar for å faselitere navigasjonen av elvene. Dampbåten, først brukte på Ohio-elven i 1811 gjorde det mulig for billig reise ved hjelp av elvesystemer, og spesielt Mississippi og Missouri-elvene og deres tilløp.[21] Gjennom ekspedisjoner gjort mellom 1818 og 1825 opp Missouri-elven tillot ingernører å forbedre teknologien. En av hærens dampbåter "Western Engineer" fra 1818 kombinerte et veldig grunt dypgang med men et av de tidligste bruk av damphjul plassert bakerst, samtidig som Oberst Henry Atkinson utviklet en kjølbåt med hånddrevne padlehjul.[22]

Samtidig spilte det føderale postsystemet en viktig rolle i ekspansjonen, ved å faselitere for ekspansjon vestover ved hjelp av billige, raske og hendige kommunikasjonssystemer. Disse systemene inkluderte hjelp til å finne forretningsmuligheter, å holde spredte familier i kontakt, hjelpe hæren med å opprettholde kontroll over områdene samt bidra med koordinasjon mellom politikere og bidra til en økt følelse av nasjonalisme og levere grunnleggende infrastruktur.[23]

Vitenskapsmenn, artister og utforskere[rediger | rediger kilde]

Myndighetene samt private aktører sendte mange menn vestover for å undersøke landområdene der.

Antebellum-vesten[rediger | rediger kilde]

Santa Fe-trail var en av de foretrukne rutene for bosettere

Antebellum-vesten omhandler del-perioden i historien av den Ville Vesten og omhandler perioden som ledet opp til Den amerikanske borgerkrigen.

Manifest Destiny[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Manifest Destiny "Manifest Destiny" var et konsept brukt innen amerikansk politikk på 1800-tallet om at De Forente Stater hadde som skjebne å utvide seg fra kyst til kyst. Denne politikken drev amerikanerne vestover samt førte til de store landavståelsene fra Mexico etter Den meksikansk-amerikanske krigen.

Mexico og Texas[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Den meksikansk-amerikanske krigen og Texasrevolusjonen.

Gullrushet i California[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Gullrushet i California

Etter gull ble funnet I California flokket mennesker vestover mot staten. Dette bidro til en befolknings- og handelsvekst, dog det skal merkes at en del reiste videre for å fortsette virksomheten som lykkejegere andre steder.

Oregon Trail[rediger | rediger kilde]

Oregon-veien lot eventyrlystne mennesker passere de mektige fjellkjedene i Vestlige USA
Hovedartikkel: Oregon Trail

Oregon-veien (eller sporet) var den primære veien hvor folk kom seg til Oregon og de nordvestre statene for bosetning og reiser.

Den Ville Vesten innen populærkultur[rediger | rediger kilde]

Populærisert gjennom en mengde filmer, gjennom to store perioder innen sjangeren, ble konseptet av den lovløse Ville Vesten med nyoppsprungne byer og Sheriffer en livlig del av populærkulturen. Først gjennom en enklere og mer glatt polert sjangerperiode, til de harde og skitne spagettiwestern-filmene, mest kjent gjennom den universelt hyllede "Dollar-trilogien", med Clint Eastwood i hovedrollen som mannen uten navn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Theodore Roosevelt (1905). The Winning of the West. Current Literature. pp. 46–.
  2. ^ Robert L. Kincaid, The Wilderness road (1973)
  3. ^ John E. Kleber (1992). The Kentucky Encyclopedia. University Press of Kentucky. p. 297.
  4. ^ David Herbert Donald (1996). Lincoln. Simon and Schuster. p. 21
  5. ^ Marshall Smelser, "Tecumseh, Harrison, and the War of 1812," Indiana Magazine of History (March 1969) 65#1 pp 25-44 online
  6. ^ Billington and Ridge, Westward Expansion ch 11-14
  7. ^ Charles M. Gates, "The West in American Diplomacy, 1812-1815," Mississippi Valley Historical Review (1940) 26#4 pp. 499-510 in JSTOR, quote on page 507
  8. ^ Floyd Calvin Shoemaker (1916).Missouri's struggle for statehood, 1804-1821. p. 95.
  9. ^ John D. Barnhart, Valley of Democracy: The Frontier versus the Plantation in the Ohio Valley, 1775-1818 (1953)
  10. ^ Merrill D. Peterson, "Jefferson, the West, and the Enlightenment Vision,"Wisconsin Magazine of History(Summer 1987) 70#4 pp 270-280 online
  11. ^ Junius P. Rodriguez, ed. The Louisiana Purchase: A Historical and Geographical Encyclopedia (2002)
  12. ^ Christopher Michael Curtis (2012).Jefferson's Freeholders and the Politics of Ownership in the Old Dominion. Cambridge U.P. pp. 9–16.
  13. ^ Donald William Meinig (1995). The Shaping of America: A Geographical Perspective on 500 Years of History: Volume 2: Continental America, 1800-1867. Yale University Press. p. 65.
  14. ^ Douglas Seefeldt, et al. eds. Across the Continent: Jefferson, Lewis and Clark, and the Making of America(2005)
  15. ^ Nugent, Walter (2007).American West Chronicle. Lincolnwood, Illinois: Legacy Publishing. ISBN 978-1-4127-1301-6.
  16. ^ Eric Jay Dolin (2011). Fur, Fortune, and Empire: The Epic History of the Fur Trade in America. W. W. Norton. p. 220.
  17. ^ Hiram Martin Chittenden (1902). The American fur trade of the far West: a history of the pioneer trading posts and early fur companies of the Missouri valley and the Rocky mountains and the overland commerce with Santa Fe .... F.P. Harper.
  18. ^ Eric Jay Dolan, Fur, Fortune, and Empire: The Epic History of the Fur Trade in America (2010)
  19. ^ Don D. Walker, "Philosophical and Literary Implications in the Historiography of the Fur Trade,"Western American Literature, (1974) 9#2 pp 79-104
  20. ^ John R. Van Atta, Securing the West: Politics, Public Lands, and the Fate of the Old Republic, 1785--1850(Johns Hopkins University Press; 2014
  21. ^ Adam I. Kane, The Western River Steamboat (2004)
  22. ^ Roger L. Nichols, "Army Contributions to River Transportation, 1818-1825," Military Affairs (1969) 33#1 pp 242-249 in JSTOR
  23. ^ William H. Bergmann, "Delivering a Nation through the Mail," Ohio Valley History (2008) 8#3 pp 1-18.