Presbyter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Presbyter er en betegnelse fra gresk pres'byteros (πρεσβύτερος av πρέσβυς, presbus) som brukes om de eldste, især jødenes eldste medlemmer af synedriet, jf. menighetsforstander i oldkirken.

I den reformerte kirke, hvor man har prøvd å kopiere den første menighetens forfatning, står det ved siden av presten 12 presbytere, kirkelig sinnede legfolk, som våker over kirketukten og styrer kirkens ytre forhold. Sammen med sognets prester utgjør de Presbyterium. Denne menighetsstrukturen er i nyere tid etterlignet i flere evangelisk-lutherske landskirker.