Den gylne spores orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Wolfgang Amadeus Mozart med Den gylne spores orden om halsen. Maleri av ukjent kunstner, datert 1777 og basert på en original av Padre Martini, Bologna.

Den gylne spores orden (italiensk: Ordine dello Speron d'Oro) , også kalt Ordenen av den gylne milits, er en pavelig orden. Ordenens opphav lar seg ikke enkelt tidfeste. Den omtales tildelt 1539 av pave Paul III. Ordenstegnet, ryttersporen som symbol for kirkens riddere og forsvarere, er kjent i en beskrivelse fra 1747. Under Gregor XVI ble ordenen i 1841 omgjort til Sankt Sylvester-ordenen, et navn som henviser til ordenens mytiske opphav i pave Sylvester Is tid (314335). Den gylne spores orden ble 7. februar 1905 av pave Pius X gjenopprettet som selvstendig orden. Den har en klasse, ridder. Ordenen tildeles for fortjenester av den katolske kirke og for fremme av kirkens virke. Den rangerer som den nest fornemste av de pavelige ordener, etter Kristusordenen. Den gylne spores orden kan tildeles både katolikker og medlemmer av andre kirke- og trossamfunn.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Den gylne spores orden er et gulemaljert malteserkors i gull. Fra nedre korsarm henger en rytterspore i gull. Midtmedaljongen bærer et kronet monogram med bokstaven M, for jomfru Maria. Jomfru Maria er ordenens beskytter. På baksiden bærer medaljongen «MDCCCCV» for året 1905 med innskriften «PIUS X. RESTITUTOR» i borden. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Ordenstegnet er plassert i midten. I 1932 ble det skapt et ordenskjede for Den gylne spores orden. Ordenskjedet har ledd bestående av monogrammet «XP» og åttetaggede stjerner. Ordenstegnet er opphengt i kjedet ved et midtledd utformet som en samling troféer. Ordensbåndet er rødt med hvite striper ved kantene.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Fram til midten av 1700-tallet hadde også pavelige legater og nuntier, visse erkebiskoper og biskoper, rett til å utnevne medlemmer av ordenen. Utnevnelse til ordenen medførte arvelig adelskap. Antallet medlemmer ble etterhvert så stort, at ordenens anseelse ble svekket. Ved pave Gregor XVIs reform av ordenen i 1841 ble det satt begrensninger på antallet utnevnelser. Tildeling av ordenen, som nå bar navnet Sankt Sylvester-ordenen, skulle deretter kun skje ved Den hellige stol. Ved gjenopptakelse av navnet Den gylne spores orden i 1905 ble det gjort slutt på at utnevnelse medførte adelskap. Antallet medlemmer av ordenen er satt til maksimalt 100.

Siden Kristusordenen kun tildeles katolikker, er Den gylne spores orden den høyeste pavelige orden som kan tildeles ikke-katolikker. Ordenens kjede er tildelt fremmede lands statsoverhoder. Blant disse var kong Frederik IX av Danmark. Ordenen er også tildelt ikke-kristne, blant andre kong Fuad I av Egypt og kong Amanullah av Afghanistan. I 1966 ble det bestemt at tildeling kun skjer til kristne. På det tidspunkt hadde tildeling helt stoppet opp. Den siste som ble tildelt ordenen var storhertug Jean I av Luxembourg. Han fikk Den gylne spores orden i 1965. Den er ikke tildelt siden.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • (da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
  • (en) Guy Stair Sainty: «The Order of the Golden Militia, or Golden Spur» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 383–386.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]