Numa Pompilius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Numa Pompilius, slik han er forestilt på en romersk mynt preget av Gnaeus Calpurnius Piso i løpet av regimet til keiser Augustus. Piso hevdet at han selv nedstammet fra kongen.

Numa Pompilius (753-673 f.Kr.; konge av Roma, 717-673 f.Kr.) var i henhold til legenden Romas andre konge etter Romulus, Romas legendariske grunnlegger.

Romas andre konge[rediger | rediger kilde]

Etter at Romulus døde valgte byen en mann fra stammen sabinere som konge for således å gjøre ham lojal til begge stammene i Roma. Plutark forteller at Numa var den yngste av Pomponius’ fire sønner, født på den samme dagen som Roma ble grunnlagt, tradisjonelt er det satt til 21. april 753 f.Kr. Han levde et hardt liv i streng disiplin hvor all form for luksus var bannlyst fra hans hjem. Titus Tatius, sabinernes konge giftet sin eneste datter, Tatia, til Numa. Etter 13 års ekteskap døde Tatia og Numa trakk seg tilbake ute på landet. Plutark forteller at noen forfattere har sagt at han hadde en eneste datter, Pompilia, mens andre forfattere også tilskrev ham fem sønner, Pomponius, Pinus, Calpus, Mamercus og Numa. Fra disse skal etter sigende adelsfamiliene Pomponii, Pinarii, Calpurnii, Aemilii, og Pompilii respektive føre sine aner tilbake til. Andre forfattere antar at dette var kun en form for smiger diktet opp for å skaffe seg gunst hos disse familiene. Pompilia, hvis mor er ulikt identifisert som Numas første hustru Tatia eller hans andre hustru Lucretia skal etter sigende ha giftet seg med en viss Marcius, og med ham født den framtidige kongen Ancus Marcius.

Numa ble senere feiret for hans naturlige visdom og fromhet. Legenden forteller at nymfen Egeria lærte ham å bli en klok lovgiver. Jupiter, som ønsket å vise Numa sin gunst, lot et skjold falle ned fra himmelen og ned på Palatinerhøyden. På skjoldet var det skrevet inn en spådom om Romas skjebne. Numa så viktigheten av dette skjoldet og lot elleve kopier bli laget. Disse skjoldene var ancilia, de hellige skjold til Jupiter som ble båret årlig i prosesjon av de saliske prestene.

I henhold til tradisjonen kunngjorde Numa en kalenderreform som justerte kalenderen i sol- og måneår, og han etablerte prestenes opprinnelige konstitusjon, kalt for pontifices. Andre romeske institusjoner som ble etablert av Numa mente Plutark at han kunne se en lakonisk påvirkning, tilskrevet Numas sabinske kultur ettersom «Numa nedstammet fra sabinerne som erklærte selv at de var en koloni av lakedaimonerne».

Numa har også fått æren for å ha delt Romas territorium inn i pagi og etablert den tradisjonelle yrkeslaugene, guildene, i Roma:

«Så, atskille hele folket i flere kunster og handel, han dannet selskaper av musikere, gullsmeder, tømrere, fargearbeidere, skomakere, buntmakere, messingsmeder, og keramikere; og alle andre håndverkere han satte sammen og reduserte til et selskap, pekte ut hver deres høvelige rett, råd og religiøse overhode» (Plutark)

Numa skapte også institusjonen vestalinnene.

Plutark, på dette viset, forteller om den tidlige religionen til romerne, at den var åndelig og uten bilder. Han sier at Numa «forbød romerne å representere guddommen i formen av enten mann eller uhyre. Heller var der blant dem dannet noe bilde eller statue av guddommen. I løpet av de første hundre og sytti årene bygde de templer, og andre hellige steder, men satte ikke noen figur av noe slag i dem og sa at det var ugudelig å la det guddommelige bli representert med ting som var forgjengelig, og at vi kan ha intet begrep om gud enn forståelsen».

Numa Pompilius døde i 673 f.Kr. av gammel alder og ble etterfulgt av Tullus Hostilius.

Det meste av hans historie er betraktet som legendarisk og ikke historisk da den er preget av en rekke urimeligheter og uoverensstemmelser til det som er blitt tilskrevet ham. Mest kjent er at han var en venn av Pythagoras som tradisjonelt skal ha død rundt 500 f.Kr.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder:

Sekundære kilder:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Numa Pompilius – bilder, video eller lyd