Lineær
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordet lineær kommer av det latinske linea, som betyr «linje».
Innen matematikken er linearitet et viktig begrep. En transformasjon eller en operator T(x) sies å være lineær dersom følgende krav er oppfylt:
1) 
2) T(x + y) = T(x) + T(y)
Her er c en skalar, mens x og y er elementer i definisjonsmengden til T. En lineær operasjon skal oppfylle begge kravene. En funksjon som er lineær vil da også tegnes som en linje i et kartesisk koordinatsystem.
Dersom en funksjon er lineær, vil det si at den har en konstant økning. Et lineært potensiometer vil f.eks. øke med like stor resistans hele tiden, dersom man vrir regulatoren rundt med en konstant hastighet.
[rediger] Eksempel
1) En lineær operasjon kan være å multiplisere med 2:
Vi ser at begge kravene er oppfylt ved denne operasjonen.
2) En operasjon som ikke er lineær kan være å ta kvadratroten:
Her er faktisk ingen av de to kravene oppfylt, men det hadde vært tilstrekkelig om bare ett av kravene var brutt.
[rediger] Kjemisk lineærhet
I kjemien kan lineærhet bety at et molekyl består av atomer på en rett rekke. Hydrogengass og oksygengass er slike molekyler. Vann er for eksempel ikke lineært, ettersom hydrogenatomene står 105° (104,45°) fra hverandre, og ikke 180° som lineære gjør.
