Georg Simon Ohm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Simon Ohm
Georg Simon Ohm
Født 16. mars 1789
Erlangen i Tyskland
Død 6. juli 1854
München, Tyskland
Yrke Vitenskapsmann


Georg Simon Ohm (født 16. mars 1789 i Erlangen, død 6. juli 1854 i München) var en tysk matematiker og fysiker. Som lærer startet Ohm sin forskning på den elektrokjemiske cellen, oppfunnet av den italienske greven Alessandro Volta noen år tidligere. Ved hjelp av utstyr han selv fremstilte, fastslo Ohm at det er en proporsjonal sammenheng mellom spenningen over en leder og den resulterende strømmen -- det vi nå kjenner som Ohms lov.

Ved å benytte resultatene fra eksperimentene sine var Ohm i stand til å definere den grunnleggende sammenhengen mellom spenning, strøm og motstand, noe som er grunnlaget for enhver analyse av elektriske kretser.

Biografi[rediger | rediger kilde]

George Simon Ohm ble født i Erlangen i Bayern av låsesmed Johann Wolfgang Ohm og Maria Elizabeth Beck, datter av en skredder i Erlangen. Ohms foreldre var protestanter, og hadde liten eller ingen formell utdannelse. Faren var imidlertid svært belest, og underviste ofte sine barn hjemme på et høyt nivå. Ohm hadde flere søsken, men bare tre vokste opp. Georg Ohms lillebror, Martin Ohm ble en velkjent matematiker.

I 1805 begynte Georg Simon Ohm sine studier i matematikk, fysikk og filosofi ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen, men på grunn av vanskeligheter med studiefinaniseringen måtte han avbryte studiene etter bare ett år. Han begynte da som matematikklærer ved en privatskole i det tidligere Kloster Gottstatt i Sveits. Som 22-åring vendte han tilbake til Erlangen og oppnådde i 1811 sin doktorgrad med sine studier av lys og farver. Han fortsatte de neste 3 semestre i Erlangen som «privatdozent» i matematikk. I 1813 flyttet han til Bamberg og ble lærer på en realskole. Deretter som lærer i fysikk og matematikk ved det jesuittiske gymnasiet («Dreikönigsgymnasium») i Köln, deretter ved krigsskolen i Berlin fra 1826.

Hans hovedinteresse var elektrisitet, et fagfelt som på den tid var lite utforsket. I 1833 ble han professor ved Königlich Polytechnischen Schule (Kongelige polytekniske skole) i Nürnberg der han fra 1839 var direktør. I 1849 gikk han over til universitetet i München der han ble professor II og i 1852 professor i eksperimentell fysikk.

Sitt hvilested fikk Georg Simon Ohm på Alten Münchner Südfriedhof i Glockenbachviertel.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Grundlinien zu einer zweckmäßigen Behandlung der Geometrie als höheren Bildungsmittels an vorbereitenden Lehranstalten / entworfen (Retningslinjer for en skikkelig behandling av geometri i høyere utdannelse på forberedende skoler/ noter)
Erlangen : Palm und Enke, 1817. – XXXII, 224 S., II Faltbl. : graph. Darst. (PDF, 11.2 MB)
  • Die galvanische Kette : mathematisch bearbeitet (Den galvaniske krets, matematisk behandlet)
Berlin : Riemann, 1827. – 245 S. : graph. Darst. (PDF, 4.7 MB)
  • Elemente der analytischen Geometrie im Raume am schiefwinkligen Coordinatensysteme (Elementer i analytisk geometri på koordinatsystemer i forskjellige plan)
Nürnberg : Schrag, 1849. – XII, 590 S. – (Ohm, Georg S.: Beiträge zur Molecular-Physik ; 1) (PDF, 81 MB)
  • Grundzüge der Physik als Compendium zu seinen Vorlesungen (Grunnleggende fysikk: Samling av forelesninger)
Nürnberg : Schrag, 1854. – X, 563 S. : Ill., graph. Darst. Erschienen: Abth. 1 (1853) – 2 (1854) (PDF, 38 MB)


Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]