Elektronvolt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

En elektronvolt (symbol: eV) er den mengden energi tatt opp av et enkelt ubundet elektron når det faller gjennom en elektrostatisk potensial differanse på en volt. Dette er en veldig liten mengde energi:

1 eV = 1.602 176 53 (14) × 10−19 J. (Kilde: CODATA 2002 anbefalte verdier)

Det er ikke en SI enhet for energi, men godtas til bruk med SI-systemet.

Innhold

[rediger] Å bruke elektronvolt til å måle masse

Einstein lærte oss at energi er likt (hvile) masse, som er uttrykt i den berømte formelen E=mc² (1 kg = 90 petajoule). Det er derfor vanlig i partikkelfysikk, hvor man ofte veksler mellom masse og energi, å bruke eV/c² eller til og med kun eV som en enhet for masse. (Det sistnevnte er ofte koblet med naturlige enheter hvor lysets hastiget=1, men dette er strengt tatt ikke nødvendig.) eV er også vanligvis brukt i kvantemekanikk, da for eksempel nukleære bindingsenergier er av en slik størrelsesorden at elektronvolt er praktisk.

For eksempel, et elektron og et positron, hver med en masse på 511 keV, kan annihilere hverandre og gi ut 1.022 MeV av energi. Protonet, et typisk baryon, har masse på 0.938 GeV, som gjør GeV (ofte uttalt jev) en veldig praktisk enhet for masse i partikkelfysikk.

1 eV/c² = 1.783 × 10−36 kg
1 keV/c² = 1.783 × 10−33 kg
1 MeV/c² = 1.783 × 10−30 kg
1 GeV/c² = 1.783 × 10−27 kg

[rediger] Elektronvolt og kinetisk energi

For å sammenlikne, ladde partikler i en kjerneeksplosjon varierer fra 0.3 til 3 MeV. Et typisk molekyl i atmosfæren har en energi på om lag 0.03 eV. Dette tilsvarer romtemperatur.

For å gjøre om en partikkels kinetiske energi i elektronvolt til partikkelens temperatur i kelvin, ganger vi med 11 605 (se Boltzmanns konstant).

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok