Faradays lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Faradays lov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon. Den sier at:

 \mathcal{E} = -{{\mathrm{d}\Phi_B} \over \mathrm{d}t}

Hvor \mathcal{E} er elektromotorisk spenning (den induserte spenningen),  \Phi_B er endring i magnetisk fluks og \ \mathrm{d}t er endring i tid.

Loven sier altså at total elektromotorisk spenning indusert i en spole med én vinding i et magnetisk felt er lik minus endringen i magnetisk fluks gjennom en spole, delt på endring i tid. Dersom spolen har mer enn én vinding, ganges uttrykket med antall vindinger, altså

 \mathcal{E} = - \ N \ {{\mathrm{d}\Phi_B} \over \mathrm{d}t}
hvor N er antall vindinger.

Notasjon[rediger]

En mer formell måte å skrive Faradays lov på ser slik ut:

\oint_C \mathbf{E} \cdot \mathrm{d}\mathbf{l} = - \ { \mathrm{d} \over \mathrm{d}t }   \int_S   \mathbf{B} \cdot \mathrm{d}\mathbf{A}

som følge av at definisjonen av elektromotorisk spenning er:

\mathcal{E} = \oint_C \mathbf{E} \cdot \mathrm{d}\mathbf{l}

Denne kan igjen omskrives ved hjelp av Stokes' teorem til formen:

\nabla \times \mathbf{E} = -\frac{\partial \mathbf{B}} {\partial t}

Det er ofte denne siste formen en møter på når en ser omtalt de 4 maxwells likninger.

Se også[rediger]