Faradays lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Faradays lov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon. Den sier at:

\mathcal{E} = -{{d\Phi_B} \over dt}

Hvor \mathcal{E} er elektromotorisk spenning (den induserte spenningen), ΦB er endring i magnetisk fluks og \ dt er endring i tid.

Loven sier altså at total elektromotorisk spenning indusert i en spole med én vinding i et magnetisk felt er lik minus endringen i magnetisk fluks gjennom en spole, delt på endring i tid. Dersom spolen har mer enn én vinding, ganges uttrykket med antall vindinger, altså

\mathcal{E} = - \ N \ {{d\Phi_B} \over dt}
hvor N er antall vindinger.

[rediger] Notasjon

En mer formell måte å skrive Faradays lov på ser slik ut:

\oint_C \mathbf{E} \cdot d\mathbf{l} = - \ { d \over dt } \int_S \mathbf{B} \cdot d\mathbf{A}

som følge av at definisjonen av elektromotorisk spenning er:

\mathcal{E} = \oint_C \mathbf{E} \cdot d\mathbf{l}

Denne kan igjen omskrives ved hjelp av Stokes' teorem til formen:

\nabla \times \mathbf{E} = -\frac{\partial \mathbf{B}} {\partial t}

Det er ofte denne siste formen en møter på når en ser omtalt de 4 maxwells likninger.

[rediger] Se også

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Faradays_lov»
Personlige verktøy
Opprett en bok