Digital informasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Digital informasjon er informasjon hvor alle opplysningene (data) er lagret som tall. Datamaskiner er flinke til å behandle og lagre digital informasjon. Det er faktisk det eneste de kan.
For at datamaskiner skal kunne representere vår vanlige, analoge hverdag, må alle opplysningene omformes til ett eller flere tall, med andre ord til digital informasjon. Hvordan dette gjøres er gitt av konvensjoner som bedrifter og standardiseringsorganisasjoner er blitt enige om. Eksempler på slik standardisert informasjon er tekst, lyd og bilder som skal lagres eller bearbeides på datamaskiner.
Innhold |
[rediger] Eksempler
[rediger] Tekst
All tekst vi skriver eller leser på en datamskin er gjort om til digital informasjon ved at hvert enkelt tegn har fått sin tallverdi. Hvilke tall som blir benyttet er avhengig av hvilken tegnstandard som er i bruk. Som eksempel på tegnstandarder kan nevnes ASCII, ANSI, Unicode og UTF-8. Tegnene vi skriver på tastaturet blir omgjort til tall. Bokstaven lagres og overføres som tall, og søking på ord er søking på riktig sammensetning av tall. Først når en bokstav skal skrives på en skriver eller skjerm blir den omsatt tilbake fra et enkelt tall til figuren som er bokstaven.
[rediger] Lyd
Ved å måle volumet på lyden med faste, korte tidsintervaller kan vi representere musikk på en datamaskin. Dette kalles punktprøving eller sampling. Hvor god etterligning av virkeligheten vi klarer å lage avhenger av to ting; Hvor kort intervallet mellom hver avlesing er og antall sifre som blir benyttet. Ved å gjøre dette raskt nok med tilstrekkelgg oppløsning lurer vi øret til å tro at dette er kontinuerlig informasjon. For å omforme lyd til digital informasjon benyttes en analog-til-digital omformer (A/D) og motsatt vei en digital-til-analog-omformer (D/A). Antallet sifre brukt av omformeren forteller oss også noe om hvor godt resultatet blir og hvor likt det analoge signalet vi klarer å representere lyden.
Den høyeste frekvensen vi kan få med oss ved sampling av lyd er halvparten av punktprøvingsfrekvensen. Den mest vanlige punktprøvingsfrekvensen for musikk er 44 100 Hz. Vi får da med oss frekvenser opp til 22 050 Hz, noe som er tilstrekkelig for et normalt øre.
[rediger] Bilder
Bilder kan representeres digitalt ved at man måler lys, fargetone og metning i en rekke punkter i bildet. Også her gjelder det at representasjonen bilr bedre jo tettere punktene ligger og jo større tallavstanden mellom sort og hvitt er. Med to tall kan en representere to verdier, sort og hvitt. For å representere et bilde av gråtoner kan en ofte klare seg med 256 verdier, mens fargebilder gjerne benytter seg av flere tusen eller millioner farger.
Det er flere måter å lagre farger på. På TV og datamaskiner benytter man additiv fargeblanding (RGB som har grunnfargene Rød, Grønn og Blå). I forbindelse trykking benyttes subtraktiv fargeblanding (CMYK som har grunnfargene Cyan, Magenta, Yellow (gul) og Key (sort)). For å representere disse digitalt benyttes ett tall for hver grunnfarge.
