Stamcelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Embroyale stamceller hos mus farget med fluroscein.
Menneskelig embryo stamcellekoloni på et næringslag av fibroblaster fra mus.

Stamcelle kan ha tre betydninger: [1] (1) enhver forløpercelle, (2) en celle med datterceller som kan differensiere til andre celletyper,[1] (3) en celle kapabel å opprettholde sitt eget antall samtidig som den kan utvikle en eller flere spesialiserte etterkommere. [1][2]

Klassifisering av stamceller[rediger | rediger kilde]

Stamceller kan klassifiseres ut i fra hvor stort potensial cellen har for å differensiere seg til ulike celler. Det kalles potens. [3]

Stamcellene har ofte navn etter hvor de er isolert fra. For eksempel har vi beinmargsstamceller, muskelstamceller, fosterstamceller, embryonale stamceller osv.


Stamceller i embryo[rediger | rediger kilde]

Mange av de genene involvert reguleringen av utvikling av en organisme har stort sett vært uforandret under evolusjonen. Etter egget er befruktet av en spermie danner det en zygote. Den begynner denne å dele seg, de danner da en samling med celler som kalles en blastocyst. Celler tatt fra denne cellekolonien er pluripotente (dvs. de kan gi opphav til nesten alle andre celler) og kan gi opphav til en hel organisme om de tas fra blastocysten og får dele seg under spesielle forhold. Disse cellene kalles for embryoale stamceller. Ikke alle cellene er like potente lenger på blastocyst stadiet. Etterhvert differensierer cellene seg til mer spesialiserte celler, gastrulasjonsstadiet. [2]

Forløpercellene deler seg hurtig, igjen og igjen, slik at det blir dannes tusenvis av celler som alle stammer fra den samme cellen. Etter hvert begynner de nye cellene og spesialisere seg, og til slutt får vi ferdig spesialiserte celler (modne celler). Vi sier at cellene differensierer fra stamceller til spesialiserte celler. Eksempler på spesialiserte celler er nerveceller, røde og hvite blodceller, hudceller, muskelceller osv. Mens det er svært mange spesialiserte celler i kroppen, er det svært få stamceller. Eksempel: I beinmargen er det stamceller som danner blodceller. stamcellene som lager blodceller utgjør bare 0,01% av det totale antallet celler i beinmargen.[trenger referanse]

Stamceller har likheter med kreftceller, dersom en embryoal stamcelle eller hele embryoet transplanteres til et annet sted i kroppen blir den en spesiell kreftsvulst som gir opphav til flere typer celler. [2]

Stamceller hos voksne[rediger | rediger kilde]

Cellene i kroppen har begrenset levetid, og celler som dør, blir hos friske individer raskt erstattet med nye. Det er beregnet at voksne mennesker hvert eneste sekund produserer hele 17 millioner nye celler. Av disse er omkring 12 millioner nye blodceller[4] Det er stamcellene som er ansvarlige for denne enorme produksjonen av celler. Stamceller finnes trolig i alle vev og organer i kroppen. Når en stamcelle deler seg kan det bli dannet både nye stamceller (selvfornyelse) og forløperceller. [5]

Mens man vet mye om hvor embroyale stamceller kommer fra og deres arverekke, er det usikkerhet knyttet til hvor voksne stamceller kommer fra. [2]

Forskning på stamceller[rediger | rediger kilde]

Man forsker på stamceller fordi man håper å kunne behandle sykdommer og for å forstå hvordan kroppen fungerer. Idag brukes f.eks. benmargstransplantasjon i behandlingen av kreft. Det er stor enighet blant fagfolk at forskningen vil lede til behandlinger av flere alvorlige sykdommer. Forskning på stamceller idag er kontroversielt fordi det er blitt brukt embryoer i forskningen. [2] Pluripotente stamceller stamceller har også blitt funnet hos fostere, fordi abort er kontroversielt, så er også denne forskningen kontroversiell. [4] Man har klart å forandre vanlige celler, slik at disse har egenskaper som pluripotente stamceller, de kalles induserte pluripotente stam celler (iPS). [2]

Når en ny stamcelle skal gjenkjennes, isoleres og klassifiseres brukes det spesielle metoder. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stedmans medical dictionary, versjon 6, 2004.
  2. ^ a b c d e f g h Russell C Addis, Michal Amit, Peter W Andrews, Piero Anversa , Anthony Atala , Joyce Axelman, Anne G Bang, Yann Barrandon , Steven R Bauer , Daniel Becker , Nissim Benvenisty , Paolo Bianco , Helen M Blau , Susan Bonner-Weir , Mairi Brittan , Hal E Broxmeyer , Scott Bultman Arnold I, Caplan Melissa K Carpenter , Fatima Cavaleri, Connie Cepko , Howard Y Chang , Xin Chen Tao Cheng, Susana M Chuva de Sousa Lopes , Gregory O Clark, Michael F Clarke, Giulio Cossu, Annelies Crabbe , George Q Daley , Ayelet Dar , Brian R Davis , Natalie C Direkze , Yuval Dor , Jonathan S Draper, Gregory R Dressler, Martin Evans, Margaret A Farley, Donna Fekete, Qiang Feng, Loren J Field, Donald W Fink , K Rose Finley, Elaine Fuchs, Margaret T Fuller , Richard L Gardner, John D Gearhart, Pamela Gehron, Robey Sharon Gerecht-Nir , Penney M Gilbert , Victor M Goldberg , Rodolfo Gonzalez , Elizabeth Gould, Trevor A Graham , Ronald M Green, Markus Grompe , Dirk Hockemeyer, Marko E Horb , Jerry I Huang, Adam Humphries , Joseph Itskovitz-Eldor, Rudolf Jaenisch , Penny Johnson , D Leanne Jones, Jan Kajstura , Gerard Karsenty, Pritinder Kaur , Kathleen C Kent, Candace L Kerr , Ali Khademhosseini , Chris Kintner, Irina Klimanskaya, Naoko Koyano-Nakagawa , Jennifer N Kraszewski, Tilo Kunath, Robert Langer, Robert Lanza , Annarosa Leri, Shulamit Levenberg, S Robert Levine, Olle Lindvall , John W Littlefield, Shi-Jiang Lu , Terry Magnuson, Yoav Mayshar , John W McDonald , Stuart A C McDonald , Anne McLaren , Jill McMahon, Douglas A Melton , Christian Mirescu, Nathan Montgomery , Malcolm A S Moore, Mary Tyler Moore, Christine L Mummery , Andras Nagy, Satomi Nishikawa, Shin-Ichi Nishikawa, Hitoshi Niwa , Jennifer S Park, Ethan S Patterson, Alice Pébay , Martin F Pera, Christopher S Potten, Bhawana Poudel, Sean L Preston , Nicole L Prokopishyn, Emily K Pugach, Jean Pyo Lee , Ariane Rochat , Nadia Rosenthal , Janet Rossant, Michael Rothenberg , Michael Rubart , Alessandra Sacco , Maurilio Sampaolesi, Maria Paola Santini, David T Scadden, Hans Schöler, Tom Schulz, Michael J Shamblott , William B Slayton , Evan Y Snyder , Frank Soldner, Gerald J Spangrude, Lorenz Studer , M Azim Surani , James A Thomson , David Tosh , Tudorita Tumbar , Edward Upjohn, George Varigos, Catherine M Verfaillie, Gordon C Weir , J W Wilson, Nicholas A Wright , Jun K Yamashita , Holly Young, Junying Yu, Leonard I Zon, Thomas P Zwaka , (2009). «“Stemness”: Definitions, Criteria, and Standards». I Robert Lanza, John Gearhart, Brigid Hogan, Douglas Melton, Roger Pedersen, E. Donnall Thomas, James Thomson, Sir Ian Wilmut. Essentials of Stem Cell Biology. Elsevier. s. XXIII, XXIV, 13, 14. ISBN 978-0123859426. 
  3. ^ a b c d e f Hans R. Schöler (2007). «The Potential of Stem Cells: An Inventory». I Nikolaus Knoepffler, Dagmar Schipanski, and Stefan Lorenz Sorgner. Humanbiotechnology as Social Challenge. Ashgate Publishing, Ltd. s. 28. ISBN 978-0-7546-5755-2. 
  4. ^ a b Bios Biologi 2, Lærebok (2008) Marianne Sletbakk, Inger Gjærevoll, Arnodd Håpnes, Ole Johan Borge, Øystein Røsok, Per A. Heskest, Cappelen Damm.
  5. ^ Stamceller, Bioteknologinemda juni 2011.