Hud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For å lese om den norske filmen Hud fra 1986, se det
Crystal Clear app Login Manager.png Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.
Overflate eller struktur av et menneskes hud.

Hud eller skinn er, innen dermatologien, det anatomiske organet, en del av bindevevssystemet, som er oppbygd av forskjellige lag som dekker de underliggende musklene og de andre organene.

Hudens viktigste oppgaver er å beskytte mot infeksjoner. Videre isolere, produksjon av vitamin D, formidling av sanseopplevelser og regulering av kroppens temperatur.

Følesansen sitter i huden. Et voksent menneske har omtrent 2  hud. Tykkelsen på huden er mellom 0,2-4 mm. Huden utgjør omtrent 1/6 av den samlede kroppsvekten, og er det største organet på kroppen.

Huden består av tre lag, kalt overhud (epidermis), lærhud (dermis)(corium) og underhud (hypodermis)(subcutis).

Alle hudceller er døde, et gjennomsnitts voksent menneske bærer med seg ca. to og et halvt kilo død hud. Daglig mister et menneske flere milliarder små biter (hudceller).[1]

Overhuden[rediger | rediger kilde]

Tversnitt av huden til et menneske.

Epidermis består stort sett av døde celler (hudceller) og er kalt arrhuden (overhud). Det dypeste laget i epidermis er kalt det basale cellelaget. Her produseres blant annet proteinet (fargestoffet) melanin i pigmentcellene melanocyttene. Pigment sørger for å beskytte cellene mot den farlige UV strålingen. Epidermis inneholder ingen blodårer, næring blir tilført ved diffusjon fra blodårene i lærhuden (dermis).

Lærhuden[rediger | rediger kilde]

Dermis er ca. 0,5 - 3,00 mm tykk og består av:

  • lymfeårer – samler opp vevsstoffer og sender de videre til venene
  • blodårer – vener og arterier
  • bindevev – fibret bindevev, har til oppgave å holde cellene samlet, gir dem stor strekkbarhet
  • flytende vev – blod som blir transportert vha. blodplasma
  • talgkjertler
  • svettekjertler
  • glatt muskelvev
  • hårgroper
  • nervevev – sørger for kommunikasjon mellom celler.

Underhuden[rediger | rediger kilde]

Hypodermis består av fettvev og løst fibret bindevev. Bindevevet er også kalt måsegeis. Underhuden gir varmeisolasjon til kroppen og inneholder en god del vevsveske, noe som gjør underhuden til et ganske så stort vannlager for kroppen. Underhuden er ett av de største fettlagrene i kroppen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.