Hessen-Kassel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjold Hessen-Kassel 1818

Hessen-Kassel (også skrevet: Hessen-Cassel) var et tysk landgrevskap og senere kurfyrstedømme kalt Kurfyrstedømmet Hessen eller Kurhessen. Hovedstad var den gamle hessiske hovedstad Kassel.

Historie[rediger | rediger kilde]

Landgrevskap[rediger | rediger kilde]

Landgrevskapet Hessen-Kassel oppstod 1567 etter landgreve Philipps I av Hessens død, da landgrevskapet Hessen ble delt mellom hans fire sønner. Den eldste sønnen Wilhelm IV av Hessen-Kassel fikk omkring halvparten av landet, inkludert den gamle hovedstaden Kassel. Arven etter brødrelinjene Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels falt etter deres utdøelse tilbake til Hessel-Kassel og Hessen-Darmstadt.


Landgreve Fredrik I var også konge av Sverige mellom 1719 og 1751. Sverige og Hessen-Kassel var dermed i personalunion.

I 1776 ble løftet om å låne 19 000 soldater til den engelske krone for å slå ned koloniopprøret i Nord-Amerika til en europeisk skandale (se soldathandel under landgreve Fredrik II av Hessen-Kassel), som også Friedrich Schiller i sitt teaterstykke Kabale und Liebe angrep.

Kurfyrstedømme[rediger | rediger kilde]

Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 ble Hessen-Kassel opphøyet til kurfystedømme av det hellige romerske rike av den tyske nasjon

Kongeriket Westfalen[rediger | rediger kilde]

1807 ble Kurhessen okkupert av Napoleons Frankrike. Napoleon innsatte sin yngste bror Jérôme som konge av det nye Kongeriket Westfalen med residens i Kassel.

Restaurasjon[rediger | rediger kilde]

Jérôme flyktet 1813, og den 21. november det året kom kurfyrsten tilbake til Kassel og fikk en jublende mottagelse av befolkningen:

Hessen mit eurem Namen nenne ich Euch wieder («hessere, med deres navn benevner jeg dere igjen»)

Selv om kurverdigheten i mellomtiden var blitt betydningsløs, da det tysk-romerske rike ikke lenger eksisterte, beholdt landsherren tittelen kurfyrste og landet betegnelsen Kurhessen.

Kurhessen i Det tyske forbund[rediger | rediger kilde]

Kurhessen var fra 1815 medlem av Det tyske forbund. Til enhetsstaten Kurhessen hørte dessuten fra 1815 storhertugdømmet Fulda, utgått fra det tidligere fyrstbispedømmet Fulda, samt fyrstedømmene Fritzlar, Hersfeld og Hanau. Dessuten var flere eksklaver tilknyttet Kurhessen, som f.eks. grevskapet Schaumburg ved Weser og herskapet Schmalkalden i dagens Thüringen.

Anneksjon til Preussen[rediger | rediger kilde]

Den kurhessiske stat opphørte å eksistere i 1866, etter at den var blitt annektert av Preussen som et resultat av den prøyssisk-østerrikske krig. Senere ble det kurhessiske territoriet slått sammen med det likeledes annekterte hertugdømmet Nassau og den av prøyssiske tropper besatte tidligere frie riksbyen Frankfurt am Main til den prøyssisk provinsen Hessen-Nassau. I 1944 ble det dannet en egen provins kalt Kurhessen, dog uten kretsene Schmalkalden, Schlüchtern og Gelnhausen.

Landet Hessen[rediger | rediger kilde]

Kort etter krigen ble Kurhessen slått sammen med andre hessiske provinser til den nye staten Stor-Hessen (Groß-Hessen). Denne staten endret sitt navn til bare Hessen i 1946.

Landgrever og kurfyrster[rediger | rediger kilde]

Landgrever av Hessen-Kassel (siden 1803 kurfyrster)
Regjeringstid Hersker Noter
15681592 Wilhelm IV den vise  
15921627 Moritz den lærde  
16271637 Wilhelm V. den standhaftige  
16371663 Wilhelm VI. Etter Wilhelm Vs ble Amalie Elisabeth, moren til Wilhelm VI, regent, inntil han ble myndig og overtok selv den 25. september 1650.  
16631670 Wilhelm VII. Etter Wilhelm VIs død regjerte hans enke, Hedwig Sophie, til deres sønn Karl Wilhelm VII døde før han ble voksen.  
16701730 Karl Men først var hans mor regent i hans sted i fem måneder.
17301751 Friedrich I Fra 1720 konge av Sverige
17511760 Wilhelm VIII. Fungerte allerede fra 1730 som sin brors stattholder.
17601785 Friedrich II. Utvidet hæren betraktelig og lot 12.000 mann i 177684 kjempe på Englands side i under den amerikanske uavhengigetskrig.
17851821 Wilhelm IX. Mottok 1803 som Wilhelm I kurfysteverdigheten.
18211847 Wilhelm II.  
18471866 Friedrich Wilhelm I. Døde 1875 uten arveberettigede barn.

Om dagens bruk av navnet Kurhessen[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen Kurhessen brukes idag som regionalt navn. F.eks. er hele det tidligere kurhessiske territoriet, inkludert eksklaven Schmalkalden, del av den evangeliske kirke Kurhessen-Waldeck.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl E. Demandt: Geschichte des Landes Hessen. Bärenreiter Verlag, Kassel 1972 ISBN 3-7618-0404-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]