Hohenzollern-Sigmaringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schloss Sigmaringen
Schloss Sigmaringen

Hohenzollern-Sigmaringen er den schwabiske linjen av huset Hohenzollern, som har forblitt katolsk. Hohenzollernslekten delte seg i begynnelsen av det 13. århundre i en schwabisk og en frankisk linje, hvorav den siste senere kom til å herske over Brandenburg og Preussen.

I 1576 delte den schwabiske linje seg videre i linjene Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen. Linjen Hechingen døde ut i 1869, mens linjen Hohenzollern-Sigmaringen fremdeles eksisterer. Stamslottet Sigmaringen troner over byen av samme navn.

Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen (i dag i Baden-Württemberg) ble 1849 innlemmet i Preussen, men familien Hohenzollern-Sigmaringen fortsatte å spille en betydningsfull rolle. Slekten ervervet den rumenske tronen, som den hadde mellom 1866 og 1946.

Grever av Hohenzollern-Sigmaringen, 1576-1623

Fyrster av Hohenzollern-Sigmaringen, 1623-1849

Fyrster av huset Hohenzollern-Sigmaringen og Hohenzollern etter anneksjonen av Hohenzollern-Sigmaringen

  • Karl Anton (1849–1885) (ble fyrste av Hohenzollern etter den siste fyrsten av Hohenzollern-Hechingens død i 1869)
  • Leopold (1835–1905)
  • Wilhelm (1905–1927)
  • Friedrich (1927–1965)
  • Friedrich Wilhelm (1965–)